Vil sprenge ut oppdrettsanlegg på ikoniske Træna
Et enormt oppdrettsanlegg skal sprenges ut på Norgeskanskje mest ikoniske kyst. Det vil ramme et stortnaturområde og en rekke truede arter.
To øyer nord i Træna skal nærmest jevnes med havflaten. Et oppdrettsanlegg skal bygges. Et helt spesielt naturområde med truet dyre- og planteliv vil bli skadet. Hvis byggeplanene blir noe av.
Øygruppen midt på Nordlandskysten er kjent som et gammelt utvær, blant de vakreste stedene i landet. Øyriket tiltrekker seg tusenvis av turister årlig. Utenom «hovedøya» Husøya har øyene spredt bebyggelse og fiskeanlegg. Træna har et svært rikt dyreliv med mange truede og rødlistede arter, og området er ett av bare en håndfull steder med sin spesielle naturtype.
Vil sprenge ned øyene
Her vil Gaia Salmon Holding bygge et landbasert oppdrettsanlegg. Arealet på 250 mål tilsvarer 35 fotballbaner eller et rektangel på 250 x 1000 meter. Anlegget vil fylle både Inner- og Ytterossøyene.
Gaia Salmon Holding selv skriver:
«Et landbasert oppdrettsanlegg vil medføre irreversible naturinngrep. Øyene vil bli delvis nedsprengt, sundet mellom dem vil bli utfylt, og det vil etableres moloer for å beskytte anlegget samt havneområde i sjø mot vind, bølger og stormflo.»
De to Rossøyene skal sprenges og planeres ut, og en stor fylling vil binde dem sammen. I tillegg til selve «akvakulturanlegget» skal det bygges havneanlegg med molo, helikopterplass og teknisk infrastruktur. Prosjektet omfatter også et 7-8 ganger større område – 1 850 mål – i sjøen, inkludert et titall andre øyer og holmer. I omfang likner det prosjektet vist i NRK-serien Oppsynsmannen.
Et mål med å legge anlegget så langt ut, er å unngå smitte fra eksisterende anlegg. På land unngår man også rømming.
«Litt og litt»
Naturvernforbundet og flere andre miljøorganisasjoner har protestert og krevd en solid konsekvensutredning.
– Det er ganske spesielt å tenke at dette området egner seg for industri. En slik utbygging vil føre til enorme, irreversible ødeleggelser, oppsummerer Frode Solbakken, leder for Naturvernforbundet i Nordland.
Organisasjonene beskriver en industrialisering av et unikt område for natur, landskap, landbruk og friluftsliv. Det blir omfattende sprenginger, overskuddsmasser og støy både i anleggs- og driftsfasen. Utbyggingen vil kreve betongfundamenter, lyssetting og lysforurensning, og store mengder partikler vil spres i sjøen.
– Kommunen kan komme til å si ja. Dette er jo bare «litt» av mange øyer i Træna, men som Oppsynsmannen viste, er ikke slik «bit for bit»-nedbygging bærekraftig, sier Frode Solbakken.
– Gaia Salmon Holding må trekke planene sine, eller Træna kommune må stoppe planarbeidet.
Slam skader livet i sjøen
Havet og de grunne områdene rundt øyene ligger i randsonen for «Selvær IBA» (Important Bird and Biodiversity Area), oppført I offentlige registre som naturbeitemark. Det er et globalt viktig område for fugl og fisk. En av Norges mest truede arter, nordlig sildemåke, hekker her. Også en av de største gjenværende bestandene av hubro finnes langs kysten her.
– Sjøen rundt og livet der vil bli skadet, sier Per-Erik Schulze, marinbiolog og fagrådgiver i Naturvernforbundet.
– Havet er robust, men store punktutslipp i grunt hav vil over tid gi en opphopning av slam og næring. Moloene vil endre strømforholdene og trolig forsterke skadene i et sårbart område.
«En gullgruve»
For bedrifter som vil bygge oppdrettsanlegg, er landanlegg «gull». Mens en vanlig konsesjon i sjø kan koste over 100 millioner kroner, deles landkonsesjoner typisk ut gratis.
– Intensjonen fra start var sikkert god, men det betyr en gedigen subsidiering av anlegg som ikke er bærekraftige, sier Schultze.
Slik oppdrettsnæringen brer om seg, mener han det til og med kan skade andre viktige næringer, som turisme.
«Alle» protesterer
Flere offentlige instanser har allerede tatt kraftig til orde mot planene. Miljødirektoratet omtaler havområdet som «særlig verdifullt og sårbart». Nordland fylkeskommune sier planene bryter med regler for alt fra vern av strandsone, sjøområder og kulturminner – og sier alternative plasseringer burde vært vurdert. Statsforvalteren er kritisk til om Rossøyan i det hele tatt egner seg: Øyene huser mange sjeldne plantearter. Sjøen er et sammenhengende økosystem som er viktig leve- og gyteområde for mange dyre- og plantearter.
Om byggingen skal bli noe av må Træna kommune først lage et planprogram, utrede konsekvensene og så foreslå en reguleringsplan som må ut på høring. Reguleringsplanen kan være godkjent sent i 2024. Statsforvalteren kan protestere. Men blir den blir vedtatt, kan Gaia Salmon Holding så søke om en akvakulturtillatelse – før byggingen kan starte.
– I Norge bestemmer kommunene mye av arealbruken. De må ta hovedansvaret for atvi har havnet i en naturkrise, oppsummerer Frode Solbakken.
– Træna kommune har et stort ansvar for naturen den forvalter, også Rossøyan. n
PS:
Det finnes planer for liknende landanlegg i Tysvær, Gulen, Kinn, Rødøy, Hustadvika, Fitjar, Andøy, Øygarden, Bremanger og Askvoll.
Likte du denne saken?
Støtt Naturvernforbundets grundige arbeid ved å melde deg inn i dag. Medlemmer får medlemsbladet Natur og Miljø tilsendt i posten.