«Bygg flere hytter», sier vår finansminister. «Vi må bygge ned enda mer norsk natur», sier landbruksministeren fra samme parti – som om det var et mål i seg selv å bygge ned natur. Midt i denne naturen de snakker om, langt oppe i en dal på Østlandet, finner vi Nelly Karidatter Einstulen.

Ikke bærekraftig

– Å sylte ned en så stor del av verdiene våre i hyttefelt, er ikke bærekraftig. Å bygge ned så mye natur, er ikke bærekraftig. Vi må følge hjertet, og ta vare på mer av våre felles verdier, sier Einstulen engasjert.

Som leder for Naturvernforbundet i Ottadalen og Sel er det et massivt fjellrike de vokter over. Ifølge Einstulen er det ett av få områder i Sør-Norge med ordentlig nattemørke – her bor folk spredt, og gatelys er en sjeldenhet. Likevel blir det planlagt både vindkraftverk og hytteutbygginger midt i fjellnaturen – vindkraftverket skulle ligge i randsonen til Reinheimen nasjonalpark.

– Det er vanvittig å tenke på alle de kampene som pågår, over hele landet, hele tiden, for å ta vare på naturen. De viser det samlede presset som norsk natur står overfor, med både utbygginger, forurensning, klimaendringer, energiproduksjon … Da er det fint å være med i Naturvernforbundet, som samordner disse kampene, men likevel lar lagene ha stor frihet til å jobbe med det de selv vil. Det er så mange muligheter!

En balansegang

Planer om hytteutbygging er det som har okkupert mest av Einstulens sprudlende engasjement de siste årene. Store områder i de fire kommunene som lokallaget dekker er planlagt som hyttefelt, men lagets arbeid har fått kommunene til å lette noe på gassen.

– Det er jo en balansegang, dette – ikke alle små hytter truer naturen. Det er for eksempel mange tomme hus i mange fjellgrender, som godt kan tas i bruk som fritidsboliger. Men nye, moderne hytter er ikke det samme som det vi kalte «hytte» for 20 år siden. Nå bygges det høystandards fritidsboliger, med vei, vann, strøm, kloakk og enorme mengder infrastruktur. Kommunene blir sittende med regninga for all denne infrastrukturen, men får få eller ingen inntekter fra hyttefolket, mener Einstulen.

– Jeg har ikke sett noen gode undersøkelser på hvordan dette spiller inn på kommunenes økonomi, men se på for eksempel Trysil: Det er en av de største hyttekommunene i Norge, men den er fattig. Prisen for den ganske begrensede inntekten som fellesskapet får, er en massiv nedbygging av felles naturverdier. Det hjelper ikke at noen utbyggere blir rike – vi får lite igjen som fellesskap, sier Einstulen.

Tor Bjarne Christensen

Vunnet frem i flere saker

Hennes lokallag har vunnet frem i flere saker som angår hyttefelt. Vågå kommune sier nå nei til utbygging av ett område som er avsatt til hyttebygging i kommuneplanens arealdel. Hensynet til natur, og kostnaden som kommunen tar på seg ved å opparbeide og vedlikeholde infrastruktur til hytteområdene, brukes som argumenter for å sette utbyggingen på pause.

– Det er beinhardt å forholde seg til kommunen. Utbyggerinteressene står sterkt i styre og stell, og våre forslag om planvask, der ikke utbygde områder som er avsatt til hytter blir tilbakeført til naturområder, når ikke gjennom. Men vi har på få år stoppet to større hyttefeltområder og en DNT-hytte i svært sårbar natur, forklarer Einstulen.

– Nøkkelen er å bygge allianser, og snakke med alle. Grunneiere, bonde- og småbrukerlag, Birdlife, setereiere – det er mange som er enige med oss i enkeltsaker. Da bør vi kunne snakke med dem alle. Men det er viktig at vi ikke kompromisser. Hvis frivillige som arbeider med dette skal investere tid og krefter i Naturvernforbundet, så skal det være skikkelig. I Lom, i en planlagt utbygging av hyttefelt ved innsjøen Tesse nær Brimi fjellstugu, ble vi så mange som sto samlet for et nei til planene at kommunestyret skjønte greia. Vi må tørre å ha hårete mål, mål som er verdt å feire – og så må vi feire skikkelig når vi vinner frem! Det er viktig, sier Einstulen.