Kjernekraft er absolutt siste utvei
Etter en lengre debatt vedtok Naturvernforbundets landsmøte i helga at kjernekraft kan vurderes som en siste utvei, dersom det skulle bli nødvendig for full dekarbonisering i Norge. Vedtaket fastslår at utvikling av kjernekraft i så fall må skje under de strengeste krav til sikkerhet, ansvar og trygg avfallshåndtering.
Sveinung Skjong-ArnestadEtter en lengre debatt vedtok Naturvernforbundets landsmøte i helga at kjernekraft kan vurderes som en siste utvei, dersom det skulle bli nødvendig for full dekarbonisering i Norge. Vedtaket fastslår at utvikling av kjernekraft i så fall må skje under de strengeste krav til sikkerhet, ansvar og trygg avfallshåndtering.
Vedtaket representerer et skritt bort fra forbundets tidligere helt klare posisjon mot kjernekraft som mulig alternativ i Norge.
Samtidig understreker Naturvernforbundet at vår politikk fortsatt fokuserer på energisparing, gode prioriteringer av krafta og bærekraftige og fornybare løsninger som førstevalg for å dekke Norges energibehov.
– Både Naturvernforbundet og jeg har stått tydelig imot kjernekraft i mange år, og det gjør vi fortsatt. På kort sikt representerer kjernekraft en avsporing av energidebatten, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– Landsmøtet har nå imidlertid vedtatt, med knapt flertall, at dersom kjernekraft en dag skulle vise seg absolutt nødvendig for å oppnå full dekarbonisering i Norge, så må utviklingen av dette skje med de strengeste krav til sikkerhet og ansvar. Men det er viktig å understreke at vi fortsatt anser eventuell kjernekraft som en absolutt siste utvei, sier Gulowsen.
– Norges framtidige energibehov bør ikke løses ved hjelp av kjernekraft. Naturvernforbundets politikk peker på løsninger som energisparing, satsing på fornybare ressurser, og en ansvarlig tilnærming til både natur og energi, med klare prioriteringer av kraft til de viktigste formålene. Dette er tiltakene som best ivaretar naturen og setter oss i stand til å nå klimamålene, sier Gulowsen.
– Innenlands ser vi andre tiltak som langt viktigere for å stoppe klimakrisen, uten å belaste framtidige generasjoner med farlig avfall. Et godt sted å begynne er å stoppe elektrifiseringen av oljeindustrien, som uansett må fases ut, i tråd med Klimautvalget 2050 sine råd, sier Gulowsen.
Naturvernforbundets energipolitikk
Kjernekraft er bare en svært liten del av energipolitikken Naturvernforbundet har vedtatt. Les resten her:
Noreg har eit svært høgt energiforbruk. For å nå klimamåla og naturmåla samstundes må vi gjere ei omlegging som reduserer det samla energiforbruket. All bruk av fossil energi må fasast ut og der det er naudsynt erstattast med fornybar energi. Vi må prioritere bruken av energi, forbruket må vere mest mogleg effektivt, og vi må nytte rett energiform til ulike bruksområde.
Naturvernforbundet meiner at:
- Ramma for ny krafttilgang blir sett av moglegheitene innan frigjering av kraft frå andre sektorar, opprusting av eksisterande anlegg og sol- og vindkraft på allereie utbygde areal.
- Modernisering av bygg må gjerast med høg energistandard, slik at energibehovet i sektoren kan halverast fram mot 2050. Ein kombinasjon av reguleringar, informasjonstiltak, finansiering og tilskot må på plass for å utløyse potensialet.
- Vi må prioritere lokal energiproduksjon frå varmepumper, bergvarme, biogass og solenergi, saman med ein berekraftig bruk av bioenergi og utnytting av spillvarme.
- Industri og næringar som skal vere med oss etter 2050, må prioriterast med tilgang på kraft.
- Overføringsnett til andre land skal ha som mål å bidra til meir effektiv og fornybar energibruk, ikkje omfattande eksport av straum.
- Norsk olje- og gassverksemd må trappast ned og gradvis fasast ut, ved at det ikkje blir opna for leiting og utvinning av olje og gass i nye område og med ein utfasingsplan som sikrar ei rettferdig omstilling til berekraftige næringar. Olje- og gassindustrien må sjølv finne løysingar på utsleppsutfordringane sine utan elektrifisering frå land.
- Grønt hydrogen, ammoniakk og e-fuel kan produserast i periodar med overskot, men gjev svært store energitap i omforming og vil berre kunne brukast i avgrensa omfang som klimatiltak.
- Karbonfangst og -lagring (CCS) tek oss ikkje til nullutslepp og er i tillegg svært energikrevjande. CCS kan brukast der reelle nullutsleppsalternativ ikkje finst.
- Alle nye bygg og infrastruktur må tilpassast eit nullutsleppssamfunn med redusert energibehov og utslepp frå anlegg og materialar.
- Transport må flyttast frå veg til sjø og bane. Det må ikkje byggjast nye motorvegar for 110 km/t, som aukar naturinngrep og energibehov.
- Alle produkt må tilpassast reparasjon, ombruk og resirkulering. Ein sirkulær økonomi gjev stor reduksjon i behovet for energi og materialar frå uttak av naturressursar til produksjon og forbruk av produkt.
- Hvis kjernekraft blir nødvendig for å oppnå full dekarbonisering i Norge, må Staten kunne garantere for at teknologi og utførelse holdes til høyeste sikkerhetsstandard, og at en løsning for permanent lagring av avfall er påbegynt. Dagens eksisterende forskningsavfall skal sikres forsvarlig inntil et slikt lager er ferdig. Norge må også fortsette å utvikle sin høye kompetanse innen atomsikkerhet, og å bidra til trygghet internasjonalt.Det må sikrast ei forsvarleg mellomlagring av det norske atomavfallet medan det blir førebudd ei permanent lagring i Noreg.
- Energieffektivitet må være førande for global energi- og klimapolitikk. Noregs bistand på energifeltet må innebere auka energieffektivitet, for å stanse veksten i det globale energibehovet, være eit avgjerande bidrag for utsleppskutt og legge til rette for ein overgang til fornybar energi. Samstundes må alle sikrast tilgang til naudsynt av rein energi til ein overkommeleg pris.
