Krafttildeling og kraftprioritering bygger i dag på «først til mølla»-prinsippet, basert på leverings- og tilknytningsplikten hjemlet i energiloven fra 2010. Siden den gang har kraftbehovet og fremtidige kraftscenarioer endret seg dramatisk. 

Det er sannsynlig at etterspørselen etter kraft vil øke i årene fremover for å kutte fossile utslipp, satse på kraftkrevende nye industrier og dekke behovet som følge av befolkningsvekst. Mange nyetableringer vil øke kraftforbruket uten at de nødvendigvis reduserer fossile utslipp. 

Kraftprisen i Norge har tradisjonelt vært lavere enn i mange andre europeiske land. Dette gjør at Norge også tiltrekker seg industri som ikke har en grønn profil. Eksempelvis kan anlegg for utvinning av kryptovaluta og datasentre i prinsippet få kraft før et CO2 -fangstanlegg. 

Denne «først til mølla»-praksisen angående tildeling av kraft burde for lengst være gått ut på dato. I andre prosjekter av vidtrekkende samfunnsmessig betydning, innen for eksempel helse, høyere utdanning og infrastruktur, ligger samfunnsnytteperspektivet til grunn for prioriteringene. 

Det er derfor på høy tid at kraft, som en knapp ressurs, prioriteres til prosjekter på bakgrunn av samfunnsnytte. Naturvernforbundet ber derfor regjeringen innføre et system for dette, der prioriteringene gjøres med grunnlag i livsløpsanalyse av klimagassutslipp, energiutnyttelse, arealbehov og naturpåvirkning, i tillegg til arbeidsplasser og økonomi.