Jorda er et økosystem med endelig mengde ressurser. Menneskeheten forbruker nå tre ganger så mye energi og ressurser som i 1970. Jordas overforbruksdag har kommet stadig tidligere i takt med den økonomiske veksten. I 1970 falt verdens overforbruksdag på den 30. desember. I 2024 brukte verden som helhet opp det jordas økosystemer kan fornye i løpet av ett år den 1. august. Norge passerte overforbruksdagen i år allerede den 16. april. Hvis alle i verden skulle forbruke som gjennomsnittsnordmannen, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder.

FNs Ressurspanel (IRP) konkluderte i sin siste rapport Global Resources Outlook 2024 at verdens forbruk av ressurser er den viktigste årsaken til klimaendringene, forurensning og tap av naturmangfold.⁽¹⁾ Forbruket er svært ujevnt fordelt. Verdens 10 prosent rikeste står for cirka 50 prosent av klimagassutslippene, mens verdens 50 prosent fattigste slipper ut bare 12 prosent.⁽²⁾ 

Klima- og naturkrisen truer ikke bare dyrelivet på jorda, men også jordas evne til å yte gratis økosystemtjenester og dermed livskvaliteten og overlevelsen til menneskeheten. Atmosfæren, havet og naturmangfoldet degraderes nå raskere enn noen gang så lenge det har vært mennesker på jorda. For eksempel bygges det hver dag ned et areal her i landet tilsvarende to fotballbaner.⁽³⁾ Og mellom 2018 og 2022 doblet tapet av villmarksområder i Norge. Rundt 55–60 prosent av dette skyldtes nye vind- og vannkraftanlegg,⁽⁴⁾ som i hovedsak ikke har faset ut innenlandske CO2-utslipp, men lagt til som økt totalt energiforbruk.

FNs Naturpanel (IPBES) konkluderte i 2019 med at en reelt bærekraftig økonomi for framtida måtte bevege seg bort fra det nåværende begrensede paradigmet om økonomisk vekst.⁽⁵⁾ Klimautvalget 2050 har anbefalt tilsvarende endring av norsk økonomi ved at vi aktivt forlater fossilalderen og samtidig senker forbruket av energi, areal og ressurser.

Prosentvis årlig vekst i brutto nasjonalprodukt, rundt 2–3 prosent i året, har siden andre verdenskrig framstått som det eneste sunne for en moderne økonomi. Nødvendigheten av økonomisk vekst har vært brukt og brukes som en udiskutabel begrunnelse for samfunnsutviklingen (paradigme). Men prosentvis vekst vil med matematisk nødvendighet følge en eksponensiell kurve, brattere for hvert år. Derved må energi- og materialuttaket samt avfallsproduksjonen øke hvert år for å oppnå den samme prosentvise veksten. Effektivitetsforbedringer har bare moderert, ikke hindret volumøkningen. Gjenvinning, som vi skal gjøre, kan heller ikke holde en vekstøkonomi i gang, da en aldri kan gjenvinne noe 100 prosent. Jordas lagerressurser tømmes derfor i et stadig økende tempo sammen med den tiltagende degraderingen av atmosfæren, havet og landnaturen.

Våre prinsipper for omstilling er bevegelse bort fra overforbruk over til redusert forbruk, lavere energiforbruk, rettferdig omfordeling av inntekt og goder, kortere arbeidstid, gjenbruk, reparasjoner og resirkulering i den grad det er mulig, samt reelt bærekraftige næringer.

Naturvernforbundets landsstyre samlet til møte 14.–15. juni mener det er nødvendig å løfte en grunnleggende debatt om materiell vekst som økonomisk paradigme.

Anbefalt lesning: https://eeb.org/wp-content/uploads/2019/07/Decoupling-Debunked.pfd