Rundt omkring i norske hager – og noen parker- vokser det epletrær. Et røft anslag tilsier 30 000 – 50 000 trær, med 200 til 300 epler per tre. På langt nær alle eplene blir plukket! Samtidig kjøper vi eplejuice, eplemos og knasker røde epler kjøpt i butikkene. Bare 10 prosent av eplene vi spiser er dyrket i Norge.

Skjult matsvinn

Ved å høste eplene som vokser i hagene våre bidrar vi til å minske matsvinn, til bedre folkehelse og til å holde liv i gamle eplesorter. Bær og frukt som ikke høstes regnes ikke offisielt som matsvinn. Men, det er like fullt synd at frukt og bær ikke blir tatt bedre vare på.

Grunner til at epler ikke plukkes:

• Hagetrær gir i gjennomsnitt cirka 300 epler i året. Dette kan variere mye!
  I år med mye epler er det mange som rett og slett ikke klarer å bruke opp alt selv.
• Høsting av epler krever litt tid, og noen kvier seg for å klatre opp for å få tak i eplene øverst.
• Noen vet ikke når eplene blir modne og ender opp med masse nedfallsfrukt.
• Epler kan oppbevares lenge i kjølig kjeller, noe færre har tilgang til.
• Noen kvier seg for arbeidet med å sylte, safte, tørke eller presse eplene.

AG Solem

Samtidig er det andre som gjerne tar arbeidet med å høste eplene, og som har gardinstenger som når høyt! Både gammel og ung kan bidra i arbeidet med å høste epler. Gjør innhøstinga til en hyggelig dugnad!

Stort genetisk mangfold

Hageepler står for en viktig del av det genetiske mangfoldet og er svært viktige for mange insekter. Det finnes over 400 eplesorter i Norge. De som dyrker epler profesjonelt, kjøper nå oftest trær dyrket fram i andre land. De gamle norske sortene kan dermed lett bli glemt. Når fruktene ikke brukes, blir trærne fort sett på som lite verdifulle og kan forsvinne.

Epler har vært viktige til alle tider og er sentrale symboler i mange kulturer og religioner. Vi kjenner jo historien om Adam og Eva som ble laget ut fra Eden for å ha spist eple. Også i Norge har epler lang kulturhistorie. For eksempel ble Osebergdronningen gravlagt med 53 villepler.

Har du for mange epler:

• Gi beskjed til naboer og venner om at de kan høste. Oppgi gjerne tidspunkt som passer for deg.
• Sett opp en skilt ved innkjørselen – «gratis selvplukk av epler» eller lignende. Også her kan du gjerne oppgi tidspunkt.
• Inviter en barnehage eller skoleklasse til å plukke.
• Del informasjon i sosiale medier.

Ta vare på de eplene du enten har eller får:

• Lag eplesyltetøy
• Lag eplechutney
• Bak eplekake eller eplepai.
• Lag tørkede epler
• Lag eplesaft

Eplesyltetøy og eplekaker kan fryses, så du er ikke avhengig av kjølig kjeller for oppbevaring.

Undersøk om det finnes fruktpresseri i nærheten. Der kan du få laget råsaft av epler. Ulike fruktpresserier har ulike ordninger, neon presser flere sorter og innleveringer sammen, andre skiller de ulike innleveringene fra hverandre. Noen tilbyr vakumpakking, for andre må du selv ordne med flasker eller kartonger.

Har du ikke epler selv?

• Ta kontakt med en nabo eller en annen du vet har epletrær og spør om du kan hjelpe til med å høste eplene mot å få noen av dem.
•  Legg ut en melding på nabolagsgrupper i sosiale medier og spør om noen har for mange epler. Kanskje kan du tilby å plukke eplene høyest i treet eller på annen måte bidra.
• Står det epletrær på offentlig grunn? Spør kommunen eller institusjonen om du kan plukke epler. Mange institusjoner har epletrær – tilby deg gjerne å bake en eplekake eller eplesyltetøy til de som bor der som takk for eplene.

@AG Solem

«Skjult» matsvinn

I offisielle statistikker og utredninger, samt i bransjeavtalen defineres matsvinn som: «alle nyttbare deler av mat, produsert for mennesker, som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet«.

Definisjonen spiller en viktig rolle når det gjelder å definere ansvaret for problemet og for å finne mulige løsninger. Det offisielle matsvinnet i Norge er på ca 450.000 tonn per år. Det tilsvarer 82,3 kg per innbygger.

Andre land og organisasjoner, definerer matsvinn noe anderledes.