Syrtveitfossen et viktig habitat for bleka som er en helt unik underart av laks. I motsetning til den Atlantiske laksen så lever bleka hele livssyklusen på ferskvann. Opprinnelig var bleka tallrik fra Kilefjorden i sør til Hallandsfossen i nord og kjent som god matauk. Utover på 1960 tallet ble bestanden av bleke redusert og etter hvert mer eller mindre borte, et sammenbrudd av bestanden var et faktum. I 1973 startet redningsaksjonen for bleka, 52 år senere er situasjonen for bleka fortsatt kritisk. Det primære i arbeidet i redningsarbeidet for bleka har vært utsetting av ensomrig settefisk og senere også planting av øyerogn. Utsetting av settefisk ga svært gode resultater. Stabile årlige utsettinger ga etter hvert en god høstbar bestand av bleke i fjorden. I 2020 bestemte statsforvalteren at utsetting av settefisk og planting av øyrerogn skulle opphøre for å se om bleka kunne greie seg selv. Nå, 5 år senere er det godt dokumentert at vi har en liten selvrekrutterende bestand i Syrtveitsfossen og Vassend. Ellers i vassdraget er bestanden sterkt nedadgående og består for det meste av eldre årganger som med stor sannsynlighet stammer fra siste rognplanting. Syrtveitsfossen må bevares og det er på høy tid å bygge en laksetrapp slik at den lille selvrekrutterende bestanden har mulighet for å vandre opp i fjorden. Betongdammen har stått der som en fysisk barriere siden 1973. Å legge Syrtveitsfossen i rør et et tilbakesteg i det årelange arbeidet vi fortsatt kan kalle redningsaksjonen for Bleka, vassdragets arvesølv. - Bernt Olaf Martinsen

Vellykket vassdragstreff

Årets vassdragstreff satte søkelys på vannkraftprosjektene Aura II og Nedre Driva kraftverk. Bortimot 60 deltakere fra naturvernorganisasjoner, elveeiere og kraftselskaper hadde samlet seg i helgen for faglige diskusjoner, sosialt samvær og utflukter til flott vassdragsnatur.

Terje Kronen –

Rebecca Biong – Fagrådgiver

Johanne Frost Klepp – Fagrådgiver

14.09.2026 15:52 | Sist oppdatert: 15.09.2026 09:30

Vassdragstreff 2026

Årets vassdragstreff fant sted 11.-13. september i Sunndal, Møre Romsdal. Treffet ble arrangert i samarbeid med Forum for natur og friluftsliv, Sabima, Norske Lakseelver og Jeger- og Fiskerforbundet, og tok for seg planene for oppgradering og utvikling av Aura II og Nedre Driva kraftverk.

Statkrafts konsesjonssøknad for Aura II ligger til avgjørelse i NVE, mens prosjektet Nedre Driva kraftverk fra Trønderenergi og Istad kraft nå skal gjennom en konsekvensanalyse. Kraftprosjektene vil produsere en del mer kraft, men vil først og fremst levere mer effekt for å supplere vindkraft og solkraft. Dette er et fornuftig samspill når vinden ikke blåser og sola ikke skinner.

På vassdragstreffet kom det fram en rekke negative konsekvenser for naturen og fisket av laks og sjøørret. Aura II vil medføre at elvene Aura og Eira ikke får hardt tiltrengt vann, og det ble stilt spørsmål om deponering av masser fra nye tunneler. For Nedre Driva kraftverk er det et stort behov for god karlegging av konsekvenser for naturmangfoldet. Ytterligere senking av Gjevilvatnet er omdiskutert. Begge kraftprosjektener vil få utslipp i Sunndalsøra, og det er lite kunnskap om hvordan dette vil påvirke fjorden. Ordførerne i Sunndal og Oppdal deltok i paneldebatten sammen med kraftselskapene, Norske Lakseelver og Naturvernforbundet.

På lørdagens seminar var det lagt inn et par timers utflukt til Åmotan dere flere vernede elver og fossefall møtes. Søndagen var satt av til synfaring langs Driva og Gjevilvatnet.

På bildet: Fossen Svøufallet.
Fra venstre: Åsa Renman (vannkoordinator for Sabima, Norsk Friluftsliv, Norges Jeger- og Fiskerforbund, WWF, DNT og Naturvernforbundet), Pernille B. Hansen (leder for Naturvernforbundet), Monica Malmedal (regionsekretær for NJFF Møre og Romsdal) og Torfinn Evensen (generalsekretær i Norske Lakseelver).

Fire personer som står foran fossen Svøufallet.

Vassdragstreffet ble som vanlig en god anledning for hyggelig sosialt samvær med uformelle samtaler og en middag på turisthytta Vangshaugen. Denne hytta ble opprinnelig reist av en engelsk forretningsmann for over hundre år siden og brukt som jakt- og fiskeresidens for pengesterke briter. Vassdragstreffet ble avsluttet med rømmegrøt hos turistforeningshytta Gjevilvasshytta.

Ved Åmotan (elvemøtet) kjem vatn frå seks dalar saman. Til venstre kjem Lindøla og Reppa som renn saman litt lenger opp (og Skiråa renn inn i Reppa enda litt lenger opp). Frå høgre kjem Grøvu (Geitåa renn inn i Grøvu lenger opp). Fotografen står på breidda av Svøu som møter dei andre elvene i underkant av biletet. Elva renn vidare ned til samløpet med Driva ved Gjøra.

Vassdragstreff 2025

Naturvernforbundet arrangerte vassdragstreff i Setesdal 19.-20. september 2025. Naturvernforbundet i Setesdal var aktivt med i planleggingen og gjennomføringen.

Vassdragstreffet tok for seg utbyggingsplanene i Syrtveitfossen i Setesdal. Å Energi har planer om å bygge Syrtveit kraftverk der Syrtveitfossen går i dag. Disse planene vil påvirke naturverdiene og muligheten for friluftsliv og rekreasjon på denne elvestrekningen med mange fossestryk. Spesielt kan situasjonen bli kritisk for den ikoniske byglandsbleka.

Det var bra oppmøte i Evjemoen kino. Ordføreren i Evje og Hornnes kommune og lederen av Naturvernforbundet i Agder ønsket velkommen, og Å Energi fikk så anledning til å presentere planene for kraftutbygging. TrollAktiv AS har en betydelig næringsaktivitet i Evje med blant med tilbud om rafting og klatrepark, og de informerte om konsekvensene når det blir liten vannføring etter en utbygging. Så kom det et engasjert innlegg om bleka.

I den politiske debatten deltok ordføreren fra KrF, Arbeiderpartiets gruppeleder i kommunestyret, samt to representanter fra fylkestinget fra Senterpartiet og SV. Debatten ble ledet av redaktøren i lokalavisa Setesdølen. Det kom fram at alle var skeptisk eller avvisende til kraftutbygging i Syrtveitfossen. Etter folkemøtet var det middag på det hyggelige Dølen hotell med stev, hardingfele og munnharpe som kunstnerisk innslag.

Aktivitetsdagen ble innledet med en guidet tur langs fossestrykene. Flere gjennomførte en natursti, og det var mulighet for klatrepark og rafting.

Kampen for vassdragene

Naturvernforbundet har helt siden stiftelsen i 1914 arbeidet aktivt for å ta vare på de flotte fossene og de vakre elvene våre. Her kan du lese mer om den historiske kampen for vassdragsnaturen.

– Vil kjempe for hvert eneste vassdrag

Reaksjonene er sterke etter at H, Frp, Ap og Sp 13. februar vedtok det omstridte forslaget om vannkraft i vernede vassdrag, til tross for sterke protester anført av 14 natur- og friluftsorganisasjoner. Naturvernforbundet lover fortsatt kamp for den vernede elvenaturen.

Vannkraft

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Naturvernforbundet jobber for å ta vare på den gjenværende vassdragsnaturen i Norge.