Skriv under mot motorveigalskapen her!

Norge er «furet, værbitt». Vi har åser, daler, fjell, skoger og myrer. Vi har dyrket mark og elver, elvedelta, byer og tettsteder. Ikke det enkleste landet å bygge rette og flate veier i. Men, skal vi bygge om landet av den grunn?

Vi har i dag snaut 600 km fire felts motorvei i Norge. Det foreligger planer om å bygge ytterligere 700–800 km. Med norsknatur betyr det nedbygging av myr, dyrket mark og urørt natur.

Et trygt veinett sikrer framkommelighet, og standarden på det norske veinettet er til tider en utfordring. Farlige strekninger og konflikt mellom myke og harde trafikanter er viktig å utbedre. Etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene vokser. Forskjellen på veistandard mellom fylkesvei og riks-/europavei øker stadig. I tillegg til at vedlikeholdet på fylkesveiene er dårligere, har ulykkesfrekvensen hatt mindre nedgang på fylkesveiene enn riksveiene, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken.

Til tross for dette, prioriteres utbygging av fire felts motorveier med 110 km/t på strekninger hvor to-/trefelts vei med midtdeler og 90 km/t hadde vært tilstrekkelig.

Arealkonsekvensene er store, men ingen har fullstendig oversikt

Nye Veier har fått et mandat om å bygge motorveier billigst mulig og mest mulig effektivt. Og det skal i tillegg være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det høres flott ut, helt til konsekvensene kommer for dagen. Ifølge Nye Veier selv skal de bruke 220 milliarder kroner de neste 20 årene. En sum vi knapt kan fatte. Pengene skal brukes til å sprenge topper, fylle ut daler, tørrlegge myrer, fordrive fugler fra elvedelta og asfaltere ned verdifull natur. Alt dette for å kunne komme fram noen minutter raskere på en type vei, mens andre veityper forfaller.

Å legge europaveiene utenom tettsteder hvor det i dag er 40, 50 og 60 km/t er ofte fornuftig. Men, alternativet trenger ikke være fire felt og 110 km/t med tilhørende inngrep på matjord og fredede vassdrag. (Bildet er fra Kvål, Melhus kommune)

Konsekvensene

• Billigst mulig kan bety mer bygging gjennom myr og dyrket mark.

• Raskt og effektivt kan bety prosesser hvor lokalsamfunn ikke rekker å henge med på planene – og ikke minst; endringer i planer som (ofte) dukker opp.

• I det samfunnsøkonomiske regnestykket tillegges tapt natur null verdi. Verdien av tapt matjord settes til prisen den kjøpes ut for.

Melhus kommune hadde vedtatt en ny trasé for E6 ved Hovin i Melhus med 100 km/t. Grunneiere var kjøpt ut og arbeidet planøagt. Nå utreder Nye Veier en ny trasé for å kunne øke farten med 10 km/t. Ny trase vil ødelegge unike geologiske avsetninger, flere tusen år gamle kulturminner og artsikre krokelver. En veifylling på høyde med andre etasje i huset vil fylle dalen vi ser på det øverste bildet. Nederst ser vi eksempel på en resultatet når terrenget må tilpasses veien (legg merke til personene i bildet). Bildet er fra Mandal i Lindenses. Skal det bli slik på Hovin også?

Naturvernforbundet mener:

• Vi må ta vare på og utbedre de veiene vi har framfor å bygge nye motorveier. Det betyr mer penger til dette, i hele landet, framfor til store utbyggingsprosjekter.

• Der det må bygges ny hovedvei, bør det bygges to-/trefeltsvei med fartsgrense 90 km/t framfor firefeltsvei for 110 km/t.

• Framfor ferjefri E39 må veien utbedres mellom ferjeleiene, og det må bli et bedre ferjetilbud med elektriske ferjer.

• Jernbanesatsing på komme på bekostning av motorveiutbygging, ikke i tillegg til.

En langt større del av samferdselsmidlene må brukes på å legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange, særlig i byene – og vi må ta i bruk virkemidler som flytter godstransport fra vei til sjø og bane.

– Vi forventer at en ny regjering legger bort prinsippet om 110 og fire felt, legger ned Nye Veier og sørger for at veimilliardene går til kollektive løsninger og til å ta vare på veiene vi allerede har bygget, sier Truls Gulowsen. leder i Naturvernforbundet.