Bygdøy, Oslo:
Snøen ligger som et hvitt skinnende teppe mellom nakne stammer i Dronningberget på Bygdøy. Her har kongelige gått sine spaserturer i flere hundre år. Nå brukes området hyppig av familier, joggere og folk som lufter hunden. De er neppe klar over at de befinner seg i et biologisk skattkammer, med Norges største forekomst av truede arter. Mange skogarter kan imidlertid være i ferd med å dø ut, fordi gammelskogene de er avhengige av holder på å bli hogd ut av norsk natur.

Voksende utdøelsegjeld
Studier fra Sverige og Finland viser at et stort antall arter starter sin gang mot utryddelsen når det blir mindre enn 10-20 prosent gammelskog i et landskap. Man ser det ved at artene forsvinner fra stadig flere steder. Det kalles utdøelsesgjeld, og det betyr at artene vil dø ut hvis ikke noe gjøres for å gjenopprette leveområdene deres. I Sverige regner de med å miste to skogarter i året, mens finnene har beregnet sin utdøelsesgjeld til cirka 1000 arter. Dette er land som har vernet dobbelt så mye skog som Norge.

600-1000 dødsdømte arter
I Norge er mindre enn 2 prosent av skogen eldre enn 160 år, mens bare 16 prosent er eldre enn 120 år. Ifølge biologiprofessor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo kan mellom 600 og 1000 skogarter være i ferd med å dø i Norge. Det dreier seg for det meste om sopp, lav og insekter. Noen kan forsvinne i løpet av noen år, mens andre kan holde ut.

– En del av artene vi observerer i dag er «dødsdømte» – de vil ikke greie seg i landskapet over tid. Artene dør ikke umiddelbart etter at arealet reduseres, mange arter vil holde ut i noen år eller tiår før de til slutt bukker under, sier professor Stenseth.

Et frossent eventyr
Dronningberget ligger der som et frossent eventyr. Natur & miljø er med forfatterne Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar i en gammel og velbevart lindeskog, der trær i alle aldre lever i skjønn forening. Her får de gamle kjempene stå til de faller, og når de faller får de bli liggende og skape livsmiljø for arter som er avhengig av død ved. En lav sol forgyller grove stammer med sprekker og hull, som kaster langeskygger over liv som slumrer nede i skogbunnen. Til våren vil det folde seg ut i former og farger du neppe kan forestille deg. Det er funnet 170 forskjellige arter sopp her, men trolig huser skogen hele 250 sopparter. For osloslørsoppen og lindeslørsoppen utgjør Dronningberget halvparten av disse artenes leveområder, i hele verden. Også skogdue, kaie, kattugle, grønnspett og stær, som er avhengig av hule trær, trives i denne skogen. I februar ble Dronningberget vernet sammen med store deler av Bygdøy.

Som brennende stavkirker
– Det vi verner nå er uhyre viktig for det biologiske mangfoldet. Snart vil det vært for sent. Klokken er fem på tolv, sier Bredo Berntsen, statsviter og tidligere førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Mest kjent er han for bøkene han har skrevet sammen med Sigmund Hågvar, nylig pensjonert professor i natur- og miljøvern ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Nå er de to ute med boken Norsk urskog og gammelskog, der Norges fremste eksperter på biologisk mangfold bidrar.

– Vi har utgitt denne boken for å peke på hvor viktig det er å bevare gammelskogene. Vi ber Regjeringen bevilge én milliard omgående for å forsere arbeidet med å verne de siste gammelskogene. Gjøres ikke det, taper vi alle verdiene som knytter seg til dem – og da er de tapt for alltid. Det er som når stavkirker brenner. Det vi trenger nå er en redningsaksjon, sier Hågvar.

Han forteller at områder står i kø for å vernes, og det er et stort etterslep på utbetaling av erstatninger til skogeiere som frivillig vil verne skog.

– Norges engasjement for å redde tropeskogene mister troverdighet hvis vi ikke redder mangfoldet i våre egne skoger, sier Hågvar.

10 prosent må vernes
Cirka 2 prosent av de produktive skogene i Norge er vernet. En rapport fra Norsk institutt for naturforskning fastslår at minst 4,6 prosent må vernes på kort sikt for å sikre det biologiske mangfoldet. På lengre sikt må 10 prosent vernes, ifølge rapporten.

– Regjeringen har gjort flere gode grep de siste årene, for eksempel ved å verne Trillemarka og Holmvassdalen. Nå er det viktig at vernearbeidet fortsetter og intensiveres, sier Berntsen.

Medisin for såre sjeler
De to er ikke bare opptatt av å verne naturmangfoldet. Gammelskogene er også uvurderlige som kilder til opplevelser og helsebot, mener de. – Dette har å gjøre med vår mentale helse. Det som samler alle naturengasjerte er naturgleden. Vi vil ikke bare redde mangfoldet, men også naturopplevelsene. Jeg kaller det naturbetinget livskvalitet. Du kan ta med hvem som helst i en vernet skog – og de vil glede seg over det de ser, sier Hågvar.

Han finner frem Norsk urskog og gammelskog og blar seg frem til et sitat av Nils Borchgrevink, et av Naturvernforbundets æresmedlemmer.

– Du må gjerne ta med dette sitatet i artikkelen. Det vil nok glede leserne, for det dreier seg om ekte skogsglede, sier han – og leser:

«Tørre sjeler skriver ofte om hvor få det er å se nord i Marka, og benytter statistikken som en brekkstang for inngrep. De ser ikke meg, og om de så meg ville det bare bli et klikk i telleapparatet. Hva de ikke ser er at denne turen går jeg hele året, denne turen lever jeg av hele året. Vi er ikke i Marka bare når vi er der, men like meget når vi ikke er der.»