Klimaforhandlingene kommer til å preges av at Paris-avtalen trer i kraft 4. november. Statsledere er invitert for å feire avtalen tirsdag 15. november under Paris-avtalens første møte. Ut over dette vil Marrakech-forhandlingene først og fremst legge grunnlaget for ytterligere konkretisering av Paris-avtalen og arbeidet med å øke landenes klimaambisjoner.

Økte ambisjoner

Et av Paris-avtalens viktigste vedtak var at klimaambisjonene gradvis skulle øke. Første stoppested er 2018 hvor landenes samlede innsats skal vurderes i lys av ambisjonen om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2°C og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5°C. Gjennomgangen i 2018 skal videre danne grunnlag for landenes endelige klimamål for perioden 2021-2030.

I Marrakech skal innholdet og formen for denne og senere stoppesteder diskuteres. Naturvernforbundet og Regnskogfondet mener gjennomgangen i 2018 må brukes for å øke klimamålene. Vi er i denne sammenhengen glade for Stortingets vedtak om at det er «naturlig å bruke denne anledningen til å skjerpe Norges målsettinger i tråd med Paris-avtalens skjerpede temperaturmål.» For å sikre dette er det viktig at klimaforhandlingene i 2018 legger opp til et høynivå-møte, med deltagelse fra statsledere, for å diskutere hvordan alle land kan øke sine klimamål.

Innhold i landenes klimaplaner

Før Paris ble det levert foreløpige klimaplaner for 2030. Innen 2020 skal landenes endelige klimaplaner for 2030 leveres til FN. I Marrakech skal kravene til innhold i disse planene diskuteres.

Paris-avtalen slår fast at landenes klimaplaner skal være landets høyest mulige ambisjon og reflektere landenes felles, men ulike ansvar. Regnskogfondet og Naturvernforbundet mener klimaplanene må svare på dette. Klimaplanene bør også være 5-årige slik at de ofte kan oppjusteres for å tette gapet mellom dagens klimamål og det som trengs av utslippskutt. 5-årlige planer passer også godt med Paris-avtalens 5-årlige gjennomganger for å øke den globale klimainnsatsen. For Norges del innebærer dette at vi må sette et eget mål for 2025, i tillegg til 2030.

Bevaring av verdens regnskoger står sentralt i Paris-avtalen, og er et klimatiltak vi er nødt til å lykkes med skal vi klare å nå avtalens temperaturmål. Landenes klimaplaner bør inneholde egne mål for reduserte utslipp som følge av mindre avskoging og effekten av tiltak for økt opptak i skog. Det bør også komme tydelig frem i hvilken grad klimamålene forutsetter ekstern økonomisk støtte eller bruk av kvotemarkeder.

Veikart for klimafinansiering

I Paris ble det enighet om å lage et veikart for hvordan de utviklede landene skal levere på lovnadene fra København i 2009 om $100 milliarder i året til miljøvennlig utvikling og klimatilpasning i sør. Veikartet, som også Norge stiller seg bak, anslår at statlig klimafinansering kan nå $67 milliarder innen 2020, opp fra $41 milliarder i en tilsvarende gjennomgang i 2013/14. Når også privat finansiering inkluderes øker estimatet til $77-133 milliarder.  Norges bidrag til klimafinansering er 400 millioner kroner i året frem til 2018 til det grønne klimafondet og 2,8 milliarder til klima- og skogsatsingen (2015-tall).

Vi forventer mye diskusjon om innholdet i dette veikartet. Fattigere land har tidligere reagert på inkluderingen av allerede lovede midler, slik som bistandsmidler, og at rike land ikke legger nye penger på bordet slik de har forpliktet seg til.

Nytt kvotesystem under FN

Paris-avtalen vedtok at det skulle etableres et nytt kvotesystem for handel mellom land. I Marrakech starter diskusjonene om et slikt system.

For Regnskogfondet og Naturvernforbundet er det viktig at et system for kvotehandel ikke kommer i stedet for utslippskutt i den rike del av verden, men i tillegg til dette. Vi mener også at støtte til regnskogsbevaring fortsett må holdes utenfor slike kvotesystemer, først og fremst fordi vi trenger både store utslippskutt og bidrag til å binde klimagasser i verdens skoger. Dersom regnskogbevaring gjøres til en del av kvotemarkedet vil klimatiltak i skogen kunne brukes for å øke utslippene et annet sted i verden.

Nylig vedtok FNs luftfartsorganisasjon en klimaavtale hvor om lag 2/3 av veksten i utslippene fra internasjonal flytrafikk etter 2020 skal kompenseres for gjennom klimakvoter. Det er fremdeles uklart om luftfarten skal benytte seg av det nye kvotesystemet under Paris-avtalen eller lage sitt eget kvotesystem. Regnskogfondet og Naturvernforbundet mener luftfarten kun må benytte seg av kvoter under Paris-avtalen da vi forventer at regelverket her vil bli bedre enn et eget kvotesystem under FNs luftfartsorganisasjon.

Norge skal opp til tentamen

14. november skal Norges rapport om status i klimapolitikken gjennomgås av de andre FN-landene i en åpen «høring». En rekke land har allerede levert skriftlige spørsmål til Norge. Frankrike, EU og Brasil stiller alle spørsmål ved Norges manglende kvantifisering av klimaeffekten for de tiltakene vi rapporterer til FN. I tillegg slår Kina fast at Norge ligger dårlig an til å nå våre klimamål for 2020, mens Sveits og Frankrike ber om en forklaring på hva Norge mener når vi sier vi skal bli et lavutslippsland eller karbonnøytrale.

Viktige begivenheter utenfor forhandlingene:

• USA, Frankrike og Canada er ventet å komme med lavutslippsplaner for midten av århundret under klimaforhandlingene.
• 8. november er det presidentvalg i USA. Skulle Donald Trump vinne valget har han truet med å «kansellere» Paris-avtalen, noe blant annet Kina har kritisert. En Trump-seier vil skape stor usikkerhet under forhandlingene.
• 11. november lanserer store deler av miljøbevegelsen en rapport om landenes klimamål for 2020 i lys av en rettferdig fordeling av klimainnsatsen.
• 12. november arrangerer BirdLife International, Zoological Society of London og Regnskogfondet en side-event om landsektorens rolle etter Paris-avtalen.
• 14. november lanseres «Global Carbon Project» med anslag for globale CO2 utslipp for 2016.
• 16. november lanserer det internasjonale energibyrået (IEA) sin «World Energy Outlook».
• 16. november kommer Climate Action Network-Europe og Germanwatch med sin årlige rangering av landenes klimastatus.