Natt til onsdag 3. desember ble de fem rødgrønne partiene på Stortinget enige om statsbudsjettet for 2026. Analysen av det endelige statsbudsjettet må gjøres på bakgrunn av regjeringens budsjettforslag fra oktober, delenigheten som ble presentert underveis, og Stortingets endelige enighet onsdag 3. desember. Regjeringen har mye makt gjennom budsjettforslaget sitt, som departementene har forberedt i ti måneder. Det er som regel vanskelig å få til drastiske endringer når Stortinget behandler budsjettet i løpet av få uker. Særlig når det skal forhandles om både penger og prinsipper samtidig. 

Miljøbevegelsen sto sammen om to hovedkrav overfor stortingspolitikerne, nemlig nei til gruvedrift på havbunnen samt stans i leting etter mer olje og en plan for omstilling av petroleumssektoren. Naturvernforbundet og flere var også svært tydelige på at regjeringens foreslåtte kutt i penger til skogvern var uakseptabel.

Flere betydelige seiere i budsjettet

I forhandlingene i Stortinget har miljøpartiene fått til viktige endringer i forhold til opprinnelig forslag. De har vist Arbeiderpartiet at støtte fra miljøpartiene ikke kan tas for gitt. Den må fortjenes – med politikk som gir en bedre og mer framtidsrettet natur- og miljøsatsing. Ingen gruvevirksomhet på havbunnen i hele stortingsperioden, opprettelsen av en oljeomstillingskommisjon for norsk økonomi, videreføring og økning av CO₂-avgift på sokkelen, betydelig mer penger til skogvern og satsing på lokal kollektivtransport er viktige gjennomslag.

Tilleggsavtalen til budsjettet viser en samlet rødgrønn erkjennelse av at Norge trenger en kommisjon for oljeomstilling, og en helhetlig plan for Norge etter olja. Det er et viktig gjennomslag. Et sterkt signal for kursendring de neste fire årene, i tråd med Naturvernforbundets politikk og mål – og hva jorda trenger av oss. Det hadde selvsagt vært logisk at en slik erkjennelse ble fulgt av beslutninger om å legge ny oljeleting på is. Det ble anbefalt av Klimautvalget 2050, men så modige turte dessverre ikke partiene være. 

Mer skogvern og buss – nei til gruver på havbunnen 

En solid økning i finansiering av skogvern er en stor seier. Skuffelse er snudd til glede. Dette åpner for vern av urskogen i Pasvik og andre nye områder. Vi er også veldig glade for at budsjettavtalen har sikret mer naturrestaurering og og penger til kommunale natur- og klimatiltak. Det historiske nei-et til gruvedrift på havbunnen i hele stortingsperioden er også en stor seier. Den feires allerede både nasjonalt og internasjonalt.  

Kollektivtrafikken får et ekstra løft. Det er nødvendig for å hindre kutt i rutetilbudet i en tid da kostnadene øker. Det skal også utredes en etablering av et nasjonalt månedskort. Det gis konkrete midler til tiltak som kan redusere billettprisene. Arbeidet med Oslofjorden gis også et løft, med mer penger til naturrestaurering, reduksjon av forurensning og til omstilling for fiskerne. Her er det imidlertid fortsatt stor mangel på både ambisjonsnivå, penger og politisk ledelse.  

Mer vei og fly – mindre enøk 

Samtidig er det også mange problematiske sider ved forslaget til budsjett. Motorveiutbyggingen fortsetter i høyt tempo, mens jernbanen får mindre penger. Veibruksavgiften på bensin og diesel blir redusert, og CO₂-avgiften for flytrafikken blir fjernet. Samtidig blir det startet en utredning av en eventuell tredje rullebane på Gardermoen. Dette er tiltak som i seg selv vil øke klimagassutslippene. Budsjettforliket pålegger imidlertid regjeringen å komme tilbake med andre tiltak som oppveier utslippseffekten av å redusere veibruksavgiften. Det gjenstår å se hva dette eventuelt blir.  

Det er også en nedgang i satsigen på energisparing. Dette er vanskelig å forstå, i en tid med behov for mer kraft til å fase ut fossil energi. Innføring av Norgespris og andre ordninger for strømstøtte trekker også i feil retning.  

Trengs flere store, brede grep i budsjettet

Statsbudsjettet vil ikke sikre at norske klimamål blir nådd. Arbeiderpartiets opprinnelige budsjett la opp til kutt, men ikke store nok. Senterpartiet bidro til å svekke virkemidlene, og de andre partiene oppnådde bare til en viss grad å reversere dette. Fra Naturvernforbundets perspektiv har regjeringen hovedansvaret for å legge til rette for en effektiv klimapolitikk. De må fortsette å ta dette ansvaret med en bred palett av virkemidler. 

Vi trenger økte miljøavgifter og styrking av andre virkemidler. En utredning av såkalt klimaavgift til fordeling, et grep som kombinerer økte klimaavgifter med et system der pengene betales tilbake til folk flest, burde ha vært en del av budsjettenigheten. Mange miljøskadelige subsidier burde vært redusert, for eksempel i skogbruket. Vi etterlyser vridning av innsatsen i jordbruket, i retning av mer grønnsaker og mindre kjøtt. I tillegg trenger vi en politikk som reduserer miljøproblemene fra fiskeoppdrett. 

Det er også smått med midler i budsjettet til tiltak som vil bringe Norges politikk i tråd med Parisavtalen og den internasjonale naturavtalen. Det er heller ingen spor av tiltak som reduserer det store materielle forbruket vårt. At Norge ikke bidrar mer internasjonalt i form av miljøbistand for å kutte utslipp, ta vare på natur og hjelpe sårbare land med å takle de klimaendringene som kommer, er bekymringsfullt.