Seks klimaspørsmål til Erna Solberg og Jonas Gahr Støre
Vi vil utfordre vår sittende statsminister og han som jobber for å bli vår neste.
Av Lars Haltbrekken Naturvernforbundet, Nina Jensen WWF, Arild Hermstad Framtiden i Våre Hender,Arnstein Vestre Natur og Ungdom, Truls Gulowsen Greenpeace.
Lenge har debatten om norske klimakutt blitt ført uten at vi har diskutert det aller mest åpenbare: Norge er en av verdens største produsenter av fossil energi. Men nå løsner det:
Både regjeringen, opposisjonen og oljebransjen har de siste ukene kranglet om oljen og klimaet. Vi vil utfordre vår sittende statsminister og han som jobber for å bli vår neste. Vi har seks spørsmål til dere som er helt avgjørende i klimakampen.
1. Hvilke fossile ressurser skal vi la ligge?
Verden har funnet opp mot sju ganger mer fossil energi enn vi kan brenneom vi skal ha et levelig klima også i framtiden. Norge er i dag verdens fjerde største produsent av fossil energi målt per innbygger, og den ellevte største eksportøren av petroleum globalt. Statistisk Sentralbyrå kom for litt siden med en rapport som viste at for hver prosent vi reduserer oljeutvinningen i Norge, kuttes de globale utslippene med en million tonn CO2. Samtidig sier FNs klimapanel at de rike OECD-landene – som er vårt hovedmarked for olje og gass, må være de første til å legge om til fornybar energi.
Norges politikk i dag er vanskelig å forstå. For det første ønsker vi en ambisiøs klimaavtale som gjør at vi kan unngå katastrofale klimaendringer. Dersom en slik avtale lykkes, kan vi ikke kunne utvinne all norsk olje og gass. Og dersom vi insisterer på å utvinne mer olje og gass, undergraver vi sjansen for en ambisiøs klima-avtale.
Blir dere med på å begrense oljeselskapenes tilgang til nye leteområder, særlig i nord?
Ifølge tenketanken Carbon Tracker Initiative vil det ikke lønne seg å investere i prosjekter som ikke tåler en oljepris på under 100 dollar. Alt over 95 dollar er høyrisiko, mens prosjekter ned mot 75 dollar kan være i faresonen. Ingen av oss krever eller forventer at Norge stenger oljekranene umiddelbart.
Det vi ber om er en gradvis nedkjøling, gjennom utsatte investeringer, nei til ny leting i sårbare områder og satsing på stabile arbeidsplasser også i etter oljeboomen. Oljeutvinning i Arktis, inkludert det nordlige Barentshavet er blant oljeregionene som pekes ut som høyrisiko, sammen med for eksempel kanadisk tjæresand.
Blir dere med på å begrense oljeselskapenes tilgang til nye leteområder, særlig i nord?
2. Hvis ikke vi, hvem?
Hvis dere ikke vil la en del av ressursene på norsk sokkel bli liggende, hvilke land mener dere bør gå foran og ta ansvaret? Og hvordan har dere tenkt å overbevise disse landene om at nettopp de må gjøre det, siden vi ikke vil?
3. Stanse subsidiene av oljeselskapene?
I dag får små oljeselskap refundert alle sine utgifter til leteboringer dersom de ikke finner drivverdige olje- eller gassforekomster. Dette koster det norske samfunnet om over seks milliarder kroner i året.
Er dere klare til å stanse subsidieringen av oljeindustrien?
De pengene kunne vi i stedet brukt på å få ned utslippene. Er dere klare til å stanse subsidieringen av oljeindustrien?
4. Vil dere gjøre det dyrere å ødelegge klimaet?
I 1991 innførte Norge som verdens første land en avgift på klimaforurensning. Det skjedde etter initiativ fra både Høyre og Arbeiderpartiet, men til sterke protester fra oljeindustrien. Avgiften har bremset utslippsveksten.
Nå trenger vi å øke den slik at utslippene fra oljeindustrien, veitrafikken og flytrafikken går raskt og mye nedover. Er dere med på det?
5. Hvordan skal vi få et grønt pensjonsfond?
Store deler av norsk nasjonalformue er knyttet til olje og gass. Samtidig er oljefondet tungt investert i fossile selskaper. Dette påfører oss en dobbel risiko. For det første er disse investeringene usikre, for det andre gjør de framtida mer usikker. Det er ikke lurt å bruke pensjonsfondet til å skape en mer utrygg og mindre bærekraftig verden.Norge har eierandeler i 60 av de 100 største kullselskapene i verden, noe som tilsvarer en investering på 55 milliarder kroner. De 60 selskapene eier kull nok til et utslipp på 302 milliarder tonn CO2. Det er en betydelig del av det verden kan slippe ut hvis jordens temperaturstigning skal holdes under to grader.
Er dere klare til å la oljefondet vise vei i den fornybare fremtiden?
I tillegg investerer fondet stort i kraftselskaper med svært høy andel kullkraftverk i sin portefølje. Skal vi klare å legge om til et lavutslippssamfunn må vi slutte å investere pengene våre i det som skaper klimaendringene. I stedet må vi bruke pengene på det vi skal og kan leve av i framtiden. Er dere klare til å la oljefondet vise vei i den fornybare fremtiden og trekke det ut av den fossile fortiden?
6. Vil dere skape nye arbeidsplasser?
Det er på tide å bygge landet på nytt. Da vi startet oljeutvinning satset vi stort på utvikling av egen teknologi og kompetanse, og omskapte norsk industri til en av verdens ledende på olje og gass. Den gangen visste vi ikke hvor store konsekvenser utslippene av klimagasser fører med seg.
Vil dere være med og skape bærekraftige arbeidsplasser?
Det vet vi nå. 90 prosent av verdens CO2-utslipp kommer fra produksjon og forbruk av fossil energi. Sammenliknet med fossil energi skaper fornybar energi mellom 1,5 og 7,9 ganger så mange jobber per GWh produsert, og mellom 1,9 og 3,2 ganger så mange jobber pr. million kroner investert.
Det er altså ikke slik at vi ødelegger arbeidsplasser ved å redde klimaet. Vi flytter dem fra en ikke-bærekraftig sektor til en bærekraftig sektor. Vil dere være med og skape bærekraftige arbeidsplasser?
Vi håper dere gir oss grunn til optimisme i svarene dere gir.