– Ett skritt nærmere dumpestopp
Gulating lagmannsrett har satt ned foten for Nordic Minings forsøk på å stanse rettssaken om midlertidig forbud mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. En av norgeshistoriens største og mest langvarige miljøkonflikter kommer dermed til Bergen 23. februar.
Foto: Alva Thingnes FørsundGruveselskapet har hevdet at behandlingen av dumpeforbud må avvises fordi kravet ikke også er rettet mot staten som part. Det er Gulating lagmannsrett ikke enig i. I en kjennelse 4. februar avviste retten kravet og slo fast at saken vil bli behandlet fra 23. til 27. februar.
– Dette må sees på som et nederlag for gruveselskapet, og vi er ett skritt nærmere en stans i dumpingen. Lagmannsretten har fulgt vår argumentasjon i ett og alt. Det tar vi som et godt tegn, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– Det skjærer meg i hjertet at gruveselskapet nå dumper avfallet sitt i en av landets rikeste fjorder. Gruvedumpingen er ulovlig og må stanses så raskt som mulig, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
To spor i Førdefjord–saken
Striden om dumping av gruveavfall i Førdefjorden går nå i to spor i det norske rettsvesenet. Hovedsporet startet i 2022 da Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten for tillatelsen til dumping av opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Organisasjonene tapte i Oslo tingrett, men vant en klar seier i Borgarting lagmannsrett i fjor sommer. Staten anket saken til Høyesterett, og saken kommer til behandling der fra 27. april til 5. mai.
Regjeringen ville ikke trekke tilbake utslippstillatelsen etter tapet i lagmannsretten. Da tok miljøorganisasjonene gruveselskapet til Sogn og Fjordane tingrett med krav om dumpeforbud inntil hovedsaken er ferdig behandlet i Høyesterett, såkalt midlertidig forføyning. Dermed fikk miljøstriden et nytt spor, og saken ble behandlet i fjor høst. Den 10. november kom dommen der miljøorganisasjonene tapte og ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i saksomkostninger til gruveselskapet. Den 10. desember anket miljøorganisasjonene saken til Gulating lagmannsrett.
– Det er flere åpenbare feil i dommen, og de skyhøye sakskostnadene bryter med Århuskonvensjonen. Dette er en dom som svekker naturens rettssikkerhet fordi den legger lista for å ta miljøsaker til retten enda høyere. En slik dom kan ikke bli stående, uttalte Gulowsen etter at dommen kom.
Utslippstillatelsen er ugyldig
I sin dom la Sogn og Fjordane tingrett vekt på gruveselskapets påstander om at utslippet av gruveavfall vil gi begrenset skade på fjorden og at selskapet kan få betydelige økonomiske problemer om de må stanse driften. Likevel skriver tingretten i sin dom at «utslippstillatelsen ikke oppfyller vilkårene i vannforskriften tolket i samsvar med vanndirektivet og at utslippstillatelsen dermed er ugyldig.» Les dommen fra Sogn og Fjordane tingrett her.
I anken poengterer miljøorganisasjonene at både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har slått fast at utslippstillatelsen er ugyldig. Utslippstillatelsen strider mot EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften, og miljøorganisasjonene mener at forvaltningen både har rett og plikt til å trekke tillatelsen tilbake inntil saken er ferdig behandlet. Når regjeringen har valgt ikke å gjøre dette, er det et alvorlig pliktbrudd. Et slikt brudd må repareres, og når forvaltningen ikke gjør det, ligger ansvaret på domstolene, mener miljøorganisasjonene.
I strid med Århuskonvensjonen
Selv om saken i første rekke handler om gruvedumping i Førdefjorden, har også naturens rettssikkerhet og muligheten til å ta miljøsaker til retten blitt viktige temaer. I Sogn og Fjordane tingrett ble miljøorganisasjonene dømt til å betale 2,5 millioner i saksomkostninger, et nivå som ligger skyhøyt over hva som er vanlig i andre land. Dommen er også i strid med Århuskonvensjonen som skal sikre at det ikke blir uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker i retten. Miljøorganisasjonene vil be lagmannsretten om å fastslå en øvre grense for hvor stort kostnadsansvaret kan bli. En slik øvre grense bør ikke ligger over 250 000 kroner per rettsinstans, i tråd med det som er ansett som tvilsomme nivåer av Århuskomiteen og Norges institusjon for menneskerettigheter.