– Det er et hårreisende krav, og det viser hvor høy terskelen er for å ta miljøsaker til retten i Norge, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

– Hvis vi blir dømt til å betale en slik sum, vil det være et soleklart brudd med Århuskonvensjonen, som sier at det ikke skal være uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker for retten, sier Hoddevik Losnegård.

Utslippstillatelsen kjent ugyldig

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vant i fjor en klar seier i Borgarting lagmannsrett, som slo fast at både utslippstillatelsen og driftstillatelsen til Nordic Mining er ugyldige. Regjeringen ville likevel ikke trekke tillatelsene tilbake, og staten anket saken til Høyesterett. Miljøorganisasjonene tok derfor gruveselskapet til Sogn og Fjordane tingrett med krav om midlertidig dumpestopp, såkalt midlertidig forføyning. Organisasjonene tapte, og tingretten dømte dem til å betale 2,5 millioner kroner til gruveselskapet. I desember anket de til Gulating lagmannsrett, hvor saken blir behandlet denne uken.

Dommen fra Sogn og Fjordane tingrett ligger høyt over nivået i våre naboland og i EU. I en rapport fra mai 2025 fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til FN blir Norges praktisering av Århuskonvensjonen kritisert på flere punkter. I rapporten påpeker NIM at det foreligger en rekke avgjørelser fra Århuskomiteen og EU-domstolen som poengterer at sakskostnadene i søksmål ikke skal være «uoverkommelig dyre». NIM konkluderer med at sakskostnader på mer enn 20 000 euro, eller cirka 250 000 kroner, overstiger det som maksimalt kan pålegges. Ligger sakskostnadene høyere, vil det være et konvensjonsbrudd, ifølge NIM.

Sytten ganger over maksnivå

I dag la gruveselskapet fram sitt krav på 3,8 millioner kroner i saksomkostninger. Selskapet krever også 4,7 millioner for tingretten, noe som gir et samlet krav på 8,5 millioner i saksomkostninger. Kravet for de to rettsinstansene er sytten ganger høyere enn det som av NIM regnes som maksimalbeløpet. Gruveselskapets krav for lagmannsretten er også tre ganger så høyt som det miljøorganisasjonene krever.

– Det kan være liten tvil om at gruveselskapet gjør dette for å ramme oss økonomisk og skremme oss fra å ta saken videre. Nettopp dette gjør denne saken så viktig prinsipielt, og det viser hvorfor vi trenger Århuskonvensjonen for å sikre naturens rettssikkerhet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Advokatene våre har arbeidet pro bono i denne instansen, men at det hjelper lite hvis man risikerer å dekke slike utgifter til motparten, legger Gulowsen til.

Brudd med Århuskonvensjonen

Miljøorganisasjonene mener at Sogn og Fjordane tingretts dom der de ble dømt til å betale 2,5 millioner er et klart brudd med Århuskonvensjonen.

Gulating lagmannsrett avslutter i dag behandlingen av miljøorganisasjonenes begjæring om midlertidig forføyning, og det er ventet at dommen kommer i løpet av mars.

– Vi drar fra retten med en svært god følelse. Vi tror retten ser behovet for å stanse en svært skadelig dumping, som skjer med en åpenbart ugyldig utslippstillatelse, rett ned på en sjelden rik fjordbunn med liv som har utviklet seg over hundrevis av år, sier Gulowsen.

Århuskonvensjonen

Århuskonvensjonen ble opprinnelig vedtatt i Århus i Danmark i 1998, og trådte i kraft internasjonalt 30. oktober 2001. Norge har undertegnet avtalen, og den trådte i kraft for Norge i 2003. Et sentralt krav i konvensjonen er at rettslige prosedyrer i miljøsaker skal være «rettferdige, rimelige og ikke uforholdsmessig kostbare» («not prohibitively expensive»). Dette innebærer at sakskostnader ikke må være så høye at de i praksis hindrer organisasjoner eller privatpersoner fra å bringe miljøsaker inn for domstolene. Ifølge konvensjonen bør kostnadsnivået derfor ligge på et nivå som gjør det reelt mulig å prøve miljøspørsmål rettslig, uten økonomisk risiko som virker avskrekkende på legitim miljørettslig kontroll.

Masteroppgave viser brudd

Også en masteroppgave som juristen Eline Sandnes Fosse skrev i 2024 konkluderer med at kostnadsnivået i norske rettssaler er altfor høyt i miljøsaker:

«Funna i denne oppgåva påviser at domstolsprøvinga av miljøsaker i Noreg er «uoverkommelig dyr». Vurderinga av omfanget syner at prøvingskostnadane i miljøsaker i mange saker overstig overkommeleg nivå, og at domstolane ikkje vurderer sakskostnadar i tråd med konvensjonen. Vurderinga av regelverket syner at regelverket ikkje sikrar overkomelege kostnadar, og heller ikkje tilstrekkeleg førehandsvisse. Korkje omfanget av kostnadane eller regelverket stettar følgjeleg konvensjonskrava», konkluderer Sandnes Fosses oppgave. Hun er nå advokatfullmektig i advokatfirmaet Thommesen.

Nordic Mining har hittil dumpet mer enn 423 000 tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Miljøorganisasjonene krever full stans i dumpingen inntil Høyestrett har bestemt om utslippstillatelsen er gyldig.