Hage uten gift

Det krever litt tålmodighet å stelle hagen på naturens premisser. Belønningen er en giftfri hage der et mangfold av dyr og planter trives sammen.

Trivsel gjør plantene sterke

Planter som trives godt blir ikke så lett angrepet av sykdom og skadedyr. Derfor bør du gjøre deg kjent med forholdene i hagen og hva de forskjellige plantene trives med, før du planlegger hva vi vil plante hvor. Planter som vokser naturlig i hagen kan fortelle mye om jordtypen (en oversikt over indikatorplanter finne du på Smaaland hagesenter. Finn ut hvor det er varmt og solfylt, hvor det er tørt, hvor det er fuktig og skyggefullt og hvor vinden dominerer, og velg riktige planter til forholdene i din hage.

Bruk naturlig gjødsel

Naturgjødsel som kompost, husdyrgjødsel, grønngjødsel og tang er den beste gjødsel for hagen. Denne type gjødsel gir næring til alt livet i jorda og ikke bare til plantene. Vekstene blir sterkere og mindre vannholdige enn om de gjødsles med kunstgjødsel. Sjansen for avrenning og forurensing er mindre enn når du bruker kunstgjødsel. Velg produkter som er merket “Godkjent for bruk i økologisk drift” hvis du kjøper jord og gjødsel på hagesenter.

Se også: Naturlig gjødsel til hagen

Bruk kompost i hagen

Kompostjord har mange flere positive effekter enn bare å tilføre næring: jorda blir mer tørkesterk, sur jord får en høyere PH og plantene som vokser i kompostjord blir mer motstandsdyktige mot sykdommer. Kompost kan du lage av matavfall, planterester og husdyrgjødsel.

Unngå jord med torv

Torvmyrene binder store mengder CO2 og metan. Når torva graves opp, frigjøres disse klimagassene. Myr lagrer tre ganger så mye karbon som skog per areal. Torvmyrene huser også et stort biologisk mangfold og lagrer store mengder vann, som er nyttig når vi går inn i en tid med mer ekstremnedbør. Dessverre er det veldig vanlig med torv i blomsterjord som du kan få kjøpt i Norge. Spør ditt lokale hagesenter om de har torvfri jord og oppfordre politikerne til å regulere torvuttak fra myr.

Kjøp heller kompostjord

Matavfallet som samles inn blir til kompostjord. Dette selges på mange gjenvinningsstasjoner.

Dropp sprøytemidler

Hvert år bruker vi mer enn 100 000 kg giftige sprøytemidler i hagene våre. Sprøytegiftene kan forurense vann, luft og jord og skade helsa vår. Sprøytemidlene dreper ikke bare skadedyr, men også nyttedyr som marihøner, humler, bier og blomsterfluer, og kan dermed føre til ytterligere behov for sprøyting. Det er bedre å klare seg uten.

Les mer: Hva gjør man med skadedyr i hagen?

Les mer: Slik bekjemper du brunsneglen

Bier og humler elsker en ustelt hage

Bier og humler elsker blomster som vi kaller ugress. Flere bie- og humlearter er utrydningstruet blant annet på grunn av færre blomster og bruk av sprøytemidler. Hvis du lar humla suse og (u)gresset gro uten bruk av sprøytemidler, gjør du de nyttige hjelperne våre en tjeneste. Ønsker du en plettfri plen; vurder om du kan ha et vilt hjørne med ugress.

Stopp ugresset uten gift

Hvis du likevel ikke vil ha (u)gress, kan du stoppe det uten gift. Før du sår eller planter i jorda må du fjerne mest mulig ugress. Vær nøye med å grave opp røtter fra tistel, kveke, skallerkål, åkermynte og andre ugresstyper som sprer seg ved rotskudd. Er du ivrig med lukingen om våren og forsommeren, vil plantene raskt vokse seg store og få overtaket over ugresset. Åpen jord bør dekkes til mest mulig – med gressklipp, bark eller duk.

Skaff deg ville venner i hagen

Hagen din er avhengig av sommerfugler, bier og andre insekter for å holde seg frodig, og for å kunne bekjempe skadedyrangrep. Derfor bør du legge forholdene til rette for dem. En variert hage med trær, fuglekasser, blomster, urter, komposthaug og gjerne en vanndam gir rom for et mangfold av liv.

Les mer: Inviter ville venner

Les mer: La humla suse!

Dyrk mat i hagen

Ved å plante nyttevekster som urter, bær, frukt og grønnsaker får du ekstra glede av hagen – ferskere matvarer får du ikke! Dessuten er det god ressursbruk. Squash er morsom og enkel å dyrke. Bringebær og blåbær er vitaminbomber som kan puttes rett i munnen. Mange fine blomster er spiselige og kan brukes i salater og som kakepynt, for eksempel ringblomst, blomkarse, agurkurt og stemorsblomst. Har du aronia-hekk (svartsurbær) kan du lage supernæringsrikt syltetøy av bærene.

Se også: Spis naturen
Se også: Hagebruk (Agropub)
Se også: Dyrk selv (Majobo)