Naturvernforbundet har på høring i Stortinget om ny motorferdsellov tydelig etterlyst behovet for en strengere lov enn det forslaget fra Regjeringen legger til grunn. Dette både fordi forslaget vil øke motorisert ferdsel i utmark, noe Naturvernforbundet er sterkt kritisk til og fordi en rekke unntak og mangler vil gi økt samlet belastning på natur og biologisk mangfold. Hensynet til verdifulle friluftsområder vil heller ikke bli ivaretatt.

Bakgrunn:

En lovendring i 2015 førte til at fornøyelseskjøring med snøskuter ble tillatt. Nå finnes mer enn 10 000 km skuterløyper på kryss og tvers i skog og fjell. På tross av det har ulovlig kjøring økt og foregår i stadig mer utilgjengelige og sårbare områder. Organisert varsling om kontroller og oppsyn reduserer politi og SNO sine muligheter til å sanksjonering.

Mange etablerte traseer er også feil anlagt. De er lagt i sårbar og verdifull natur og i friluftsliv-områder.

Derfor er det sterkt beklagelig at forslag vil øke motorferdselen når det fra et natur- og friluftslivperspektiv er behov for betydelig reduksjon. Både naturavtalen og mye ny naturkunnskap viser at presset på natur og biologisk mangfold har økt mye siden forrige lovendring i 2015.

Naturvernforbundet vil særlig påpeke:

• Snøskuterløyper er arealendringer som splitter opp naturområder.
• Snøskuterløyper bidrar til å øke den samlede belastningen på natur og artsmangfold.
• Mest kjøring skjer vinterstid når dyrelivet går på sparebluss og i den svært sårbare hekke- og yngletiden.
• At vi trenger en strengere lov enn det som er foreslått.
• At vi trenger færre løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter.
• Vi trenger begrensninger på antall km løyper.
• Etablerte løyper i sårbar natur eller i viktige friluftsområder må fjernes.
• ulovlig kjøring med snøskuter og ATV har økt og det er behov for mer politi og oppsyn
• Det er behov for langt hardere straffer for ulvoligheter

Naturvernforbundet støtter hovedgrepet om å bruke plan- og bygningsloven for snøskuterløyper er bra. Det betyr konsekvensutredninger som ivaretar naturverdier, artsmangfold og friluftsliv. Vi vil særlig peke på at dette må sikre god medvirkning, hensyn til samlet belastning på natur og reell innsigelsesmulighet. Siden kommunene skal ha mer ansvar betyr det store utfordringer. Faglig god kartlegging og registrering av natur krever omfattende økologisk kunnskap. Samtidig er det viktig å peke på at mange kommuner mangler kartlegging natur og av viktige friluftsliv-områder.

Her er noen av Naturvernforbundets hovedkrav som vi ber Stortinget om å forbedre:

• Etablerte løyper må inn i planverktøyet innen 5 år. Natur og friluftsliv må kartlegges og konsekvensvurderes. (Lovforslaget sier 10 år og at de kun skal tegnes inn på kart uten kartlegging og konsekvnesvurdering).
• Mulighet for å luke ut etablerte løyper som er feil anlagt og som ligger i verdifulle natur og/eller friluftsområder må opprettes.
• Å sikre Statsforvalters innsigelsesrett er en særdeles viktig, faglig sikkerhetsventil.
• Sikre strengere strafferammer, inkludert fengsel for særlig grove overtredelser.
• Fastsett tidligere stenging av rekreasjonsløyper, nå er sluttdato langt inn i hekke- og yngletida.
• Langt sterkere satsing på oppsyn og kontroll.
• Politi må få utvidete fullmakt til å stanse organiserte varslingsapper som varsler politikontroll.
• Fjern muligheten for elsykling på sti i verneområder.
• Fjern forslaget om å åpne opp for mer omfattende rasteareal utenfor snøskutertraseer.