– Hogstplanene må stanses. Skogene ved Follsjå har internasjonale verneverdier med et helt unikt mangfold av arter. Dette har vi ikke råd til å miste, sier Siri Tollefsen, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

Over 160 rødlistearter

Skogene rundt innsjøen Follsjå i Notodden utgjør et større skoglandskap med furu-naturskog. Her har fagbiologer og frivillige påvist svært tette bestander av kravstore og rødlistede gammelskogsarter. Per i dag er det påvist over 160 rødlistede arter fordelt på over 8 000 forekomster. Flere av artene er internasjonalt sjeldne og rødlistede. Lignende landskap med furuskog i lavlandet finnes knapt i Norge og i Norden, kanskje ikke i hele Europa. Norge har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på disse skogene.

Tor Bjarne Christensen

Ny rapport viser fjerning av naturverdier

Nå står imidlertid store deler av skogene uten beskyttelse og kan bli hogd uten forvarsel. Naturvernforbundets skogutvalg har avdekket at store naturverdier har forsvunnet fra kartene i skogeiernes skogbruksplaner. Hele 80 prosent av livsmiljøene som var avsatt og ikke skulle hogges, har blitt fjernet i forbindelse med næringsaktørenes kartlegging.

Les også: Biofokus’ rapport Kartleggingsskandalen i Folljså

Før skog kan hogges, skal det ifølge skogbrukets egen miljøsertifisering PEFC gjennomføres miljøregistreringer for å kartlegge naturverdiene, såkalte MiS-registreringer. Naturvernforbundet har sammenlignet MiS-kartleggingene fra 2009 og 2025, og funnet at store områder som var avsatt til livsmiljøer for arter er erstattet av mindre områder. Flere skogområder med nasjonale og internasjonale verneverdier er ikke avmerket som MiS-livsmiljøer, stikk i strid med regelverket. Høsten 2025 foreslo landbruksmyndighetene og skognæringen å flatehogge og markberede alle slike områder.

– Hvis hogsten ikke stanses, blir noen av landets rikeste gjenværende skoger hogd og solgt som miljøsertifisert tømmer. Dessverre ser vi at dette skjer over hele landet. Det er nå på tide at myndighetene griper inn og stanser ødeleggelsen av de siste rike naturskogene i Norge, sier Tollefsen.

Avdekket juks i kartleggingen

Naturvernforbundet har også avdekket storstilt underslag av naturverdier i arbeidet med miljøregistreringene. Skogeierne får tilskudd fra Statsforvalteren for å kartlegge naturverdiene. I Notodden kommune er det utbetalt 4,5 millioner kroner i statlig tilskudd til dette. Våren 2026 engasjerte gjennomførte Biofokus på oppdrag fra Naturvernforbundet en stikkprøvekontroll i områder der Glommen Mjøsen Skog oppga å ha utført registreringer. Kontrollene avdekket at store mengder død ved og andre naturkvaliteter ikke var registrert som livsmiljøer. Dette er klare brudd på PEFC-sertifiseringen.

– Resultatene var slående. Der Glommen Mjøsen Skog ikke hadde funnet noen MIS-livsmiljøer, fant Biofokus store naturverdier, nærmest over alt. Glommen Mjøsen Skog har altså vært der, sett det, men likevel ikke kartfestet det som de har fått betalt for å kartfeste. Samtidig krever de offentlig tilskudd som om jobben er utført, påpeker Tollefsen.

Marte Skjerping

Krever granskning 

Naturvernforbundet ser svært alvorlig på saken og har oppfordret Statsforvalteren i Vestfold til å granske forholdet og stanse utbetaling av tilskudd for kartleggingen. Forbundet krever også endringer i måten kartleggingene skal gjennomføres, og varsler at enhver hogst i områder med rødlista arter vil bli anmeldt av Naturvernforbundet.

– Skogbruket har misbrukt sin stilling til å oppnå fordeler for seg selv. Det er skremmende hvordan kontrollrutinene har sviktet helt. Vi mener at denne saken med all tydelighet viser at registreringene ikke lenger kan utføres av skognæringen selv. Det blir som å sette bukken til å passe havresekken, sier Tollefsen.

Naturvernforbundet mener at ansvaret for karleggingene må flyttes fra næringsmyndighetene til miljømyndighetene. Det må stilles krav til fagbiologisk kompetanse hos de som utfører kartlegging av miljøverdier i skog, på lik linje med krav i all annen naturkartlegging.