Ulven er fredet og står som kritisk truet på den norske rødlisten. Likevel blir store deler av ulvestammen vår skutt hvert år. Siden 1. januar 2020 er det kjent drept 37 ulver i Norge. Og denne jaktsesongen er intet unntak. Hittil i år er det skutt 15 ulver. Totalt er det gitt tillatelse til å felle 45 ulver i Norge denne jaktsesongen.

Til tross for klager fra Naturvernforbundet og flere andre miljøorganisasjoner ble det også åpnet for jakt inne i selve ulvesonen, hvor ulven skal ha forkjørsrett. I alt femten ulver i de to familiegruppene i Kynna og Aurskog skal skytes. I tillegg har miljømyndighetene gitt lov til å skyte 27 ulver utenfor ulvesonen, langt flere dyr enn det som faktisk finnes der.

Ulvesonen utgjør knappe 5 prosent av Norges landareal og det er på dette lille arealet ulven skal få leve. Dette er forutsigbare familiegrupper som er avgjørende å spare om vi skal sikre ulvens framtid i Norge. Selv om myndighetene har brukt store pengesummer på forebyggende tiltak for å skille rovdyr og beitedyr i ulvesonen blir likevel to ulvefamilier skutt.

Sesongens jaktkvote utgjør en stor andel av ulvene som finnes i Norge. I den siste bestandsrapporten fra 1. juni 2020 ble det påvist 56 helnorske ulver. I tillegg kommer 24-25 norske ulver som lever i grenseområdene og oppholder seg både i Norge og Sverige, til sammen 80-81 norske ulver. Av disse skal altså hele 45 ulver skytes. Det ble registrert seks helnorske familiegrupper og fem grenseflokker som teller 50 prosent, det vil si totalt 8,5 familiegrupper, men en av disse familiegruppene (Letjenna) ble skutt allerede i januar 2020.

Til sammenligning har Sverige mer enn 350 ulver og 36,5 familiegrupper. Der er det vedtatt jakt på fire av familiegruppene, noe som utgjør omkring 10 prosent. I Norge skytes nesten 30 prosent av familiegruppene av en betydelig mindre delbestand. Den totale jaktkvoten omfatter omkring halvparten ulvene i Norge. Dette er en helt uforsvarlig forvaltning av en kritisk truet art. Naturvernforbundet mener at denne ulvejakten er i strid med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og Stortingsforlikene om norsk rovdyrpolitikk.

Ulven er allerede sterkt marginalisert i naturen med et knøttlite leveområde i ulvesonen. Skyhøye jaktkvoter fører til at en altfor stor andel av den lille ulvebestanden blir drept. Biologisk sett består ulvebestanden av så få individer at den ikke er levedyktig. Ulven er definert som kritisk truet (CR) på norsk rødliste, noe som ifølge Artsdatabanken betyr at den har høy risiko for å dø ut fra Norge hvis de rådende forholdene vedvarer.

I tillegg til lovlig jakt foregår det krypskyting, og mørketallene har også negativ innvirkning, ifølge forskerne. Bestanden er også sterkt preget av innavl. Det er vel kjent at det hovedsakelig er to metoder som kan redusere graden av innavl i små bestander:

1) få inn og bevare genetisk viktige individer og deres avkom

2) øke antall dyr i bestanden

I Norge gjør vi det stikk motsatte: Vi øker jaktkvotene og reduserer ulvens livsbetingelser. Det er en skammelig ulvepolitikk som norske politikere og miljømyndigheter fører.