Ulv
Ulven er en del av norsk natur og en del av vårt biologiske mangfold. Derfor skal den bevares som alle andre naturlig tilhørende arter.
Ulven var en av de første landdyrene som sammen med villrein og mennesker inntok landet etter siste istid. Den er en kritisk truet art i Norge. Fordi det i mange tiår har vært svært få ulver i naturen ble den fredet av Kongen i statsråd i 1973. På tross av at ulven er en totalfredet, kritisk truet og svært fåtallig art, ble det drept 39 ulver i Norge i 2018 som vi vet om. Dette er svært kritisk både for den lille, norske delbestanden og for den totale sør-skandinaviske ulvebestanden.
Nesten utryddet
Fra 1850 og utover på 1900-tallet ble bestandene av de fire store rovdyrartene skutt kraftig ned, og både ulv, jerv, gaupe og bjørn ble nesten utryddet. I dag vet vi bedre. Ulven har en viktig funksjon for å regulere bestandene av hjortevilt, og er en naturlig del av økosystemet. Gledelig nok er ulvebestanden i svak økning selv om den forvaltes på grensen av utryddelse. Ulven er en sentral art med viktige økologiske funksjoner på toppen av næringspyramiden. Den bidrar for eksempel til å styrke elgstammen gjennom å drepe de svakeste dyra. Den beskatter også rødrevbestanden, noe mange andre arter drar nytte av.
Skal ha en levedyktig bestand
Ansvaret for å bevare ulven er nedfelt i lovverket, der det eksplisitt står at alle naturlig tilhørende arter skal sikres langsiktig overlevelse. I tillegg er vi forpliktet til å bevare ulv både gjennom Bernkonvensjonen og gjennom konvensjonen for biologisk mangfold (CBD). Stortinget har fastslått at vi skal ha en levedyktig bestand av ulv, og at rovdyrene våre skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte. Faglig snakka betyr det at vi må ha flere ulver i Norge enn det vi har i dag.
Naturvernforbundet mener det minst bør være 15-20 ulvefamilier med årlig yngling i Norge.
Vi mener også at ulvesona må utvides betydelig. Dagens ulvesone utgjør bare 5 prosent av landarealet. Ulvens naturlige utbredelse er så godt som hele landet vårt, slik ulvens utbredelse var for 150 år siden. Det betyr at ulven har en økologisk funksjon i store deler av landet vårt og vi mener det er feil å begrense artens økologiske påvirkning til kun en snever del av landarealet. Naturvernforbundet har i mange år ment at ulven trenger større plass og må få lov til å etablere seg flere steder. Dette ville også ha bidratt til mer fleksibilitet i forvaltningen og redusert konfliktnivået.
Mer samarbeid med Sverige
Naturvernforbundet etterlyser også et tettere samarbeid mellom norske og svenske myndigheter om en felles og mer ambisiøs ulveforvaltning. Det hadde vært naturlig for å sikre en biologisk og mer kunnskapsbasert forvaltning, og det hadde vært helt i tråd med Bernkonvensjonen å utvikle en forpliktende og definert felles forvaltningsplan mellom landene. Naturvernforbundet har ved flere anledninger etterlyst et overordnet samarbeid for å sikre ulvens overlevelse i et langsiktig perspektiv. Dessverre har Norge svake ambisjoner og tillater skyting av svært mange dyr samtidig som svenskene avlyser jakta i 2019 fordi bestanden går ned og ikke vil tåle jakt. Svenskene vurderer også høy grad av innavl i bestanden og mye ulovlig jakt som kritiske faktorer, noe norske myndigheter ikke vektlegger når de vedtar massiv nedskyting av ulv både i 2018 og 2019.