– Vi kan først og fremst avkrefte myten om at Norge er et land som kun egner seg til produksjon av gress og grovfôr. Det stemmer rett og slett ikke, sier Bob van Oort. Han er seniorforsker for CICERO, og har ledet forskningsprosjektet med den megetsigende forkortelsen VOM – Virkemidler for omstilling av matsystemet. Sammen med to andre store, brede forskningsprosjekter ble resultatene presentert på en større konferanse i slutten av oktober.

– VOM har vært et bredt prosjekt, der vi har sett på muligheter og behov for omstilling av det norske matsystemet, sett i forhold til kostholdsråd, klimamål og ulike typer bærekraft. Alt fra matproduksjon via mottak og prosessering til etterspørsel, forbruk og matpolitikk har vært med i prosjektet, forteller van Oort.

To tredeler til dyrefôr

Kostholdsrådene anbefaler oss å spise mindre kjøtt, og mer plantebasert mat. I Norge har jordbruket tradisjonelt vært sterkt innrettet mot kjøtt og melk, mens planteproduksjonen i stor grad har vært produksjon av fôr for å understøtte husdyrholdet. To tredeler av det dyrkede arealet i Norge brukes ifølge statistikk fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til innmarksbeite eller grovfôrproduksjon. Kornproduksjon dominerer resten, hvorav igjen mye går til husdyrfôr.

– Vi har testet dyrking av ulike typer grønnsaker og bønner på arealer fra sør til nord i landet, og vår konklusjon er at vi enkelt kan øke produksjonen av slike varer direkte til menneskemat kraftig. Men det må gjøres samtidig med at man gjør tiltak på etterspørselssiden. Forbrukerne må ønske å spise mer norskprodusert plantemat, i tråd med kostholdsrådene, forklarer van Oort.

Mer gulrot – og mer styring

Da er det behov for en helhetlig, koordinert og langsiktig plan for å vri norsk matproduksjon i retning av det som er sunnest, både for oss og planeten. Det er ikke nok å kun legge om produksjonen, uten å gjøre tiltak på forbrukssiden, eller omvendt. Klimamerking av mat har vært testet, og det har en effekt – selv om den ikke er særlig stor. Folk vet at kjøtt er mer klimabelastende enn annen mat, men synes det er vanskelig å velge bort en del kjøtt likevel. Gammel vane er vond å vende.

– Og det som ikke faller i smak, er kjøtterstatninger. Den best likte plantebaserte maten er den som forsøker minst å ligne på kjøtt. Dette fremhever at det er bedre å presentere maten som det den faktisk er – det er veldig mye plantebasert mat som faktisk smaker godt og kan være en del av en fullverdig middag, sier van Oort.

Fremtiden er her – og den er ikke som på film

I fremtidsvisjoner fra 1960- og 70-tallet ser vi ofte den ultimate «frigjøringen» fra mat portrettert i filmer og bøker. Visjonen var at piller og kapsler skulle gi oss perfekt ernæring, så vi kunne bruke tiden på annet enn å spise og lage mat. Men heldigvis har matens helsemessige og kulturelle betydning vist seg langt mer livskraftig enn science fiction-forfattere i gamle dager gav oss inntrykk av. Tradisjonsmat er på moten, det samme er mat fra andre land og regioner. Mat har blitt opphøyd fra vomfyll til kunst – og noe av dette speiles tilbake på hva vi spiser til hverdags. Og fremtidens matsystem ser ut til å være basert mer på gamle tradisjoner og teknikker, trivsel og smak – og mindre på industriell designmat og piller. Fremtidsvisjonene tok feil, enn så lenge. Fremtiden er bønner, korn, grønnsaker og fisk – og kjøtt, men i mindre mengder enn i dag.

Hvorfor omstille?

Men hvorfor må vi egentlig omstille matproduksjonen? Vel, rundt ti prosent av norske klimagassutslipp kommer herfra, og mye mer når vi ser på matutslipp fram til forbruket. Da er det på verdensbasis en tredjedel av alle utslippene. I tillegg brukes store arealer til matproduksjon – enten som dyrket mark eller til utmarksbeite, havbruk eller andre ting. Og det er viktig å bruke disse ressursene på en effektiv måte. Arealene våre er under press. Klimagassutslippene skal ned mot null i 2050. Så selv om den store andelen av utslipp kommer fra forbrenning av fossile energikilder, fra industrien og fra transport, må det gjøres tiltak i alle sektorer for å få ned klimapåvirkningen. Også i matproduksjonen.

– Og dette henger godt sammen med kostholdsrådene. En mindre klima- og arealintensiv matproduksjon er sunnere for oss. Men da trenger vi en klar plan, ikke motstridende politiske signaler som spriker i alle retninger. Det gir usikkerhet for hvilken vei næringen bør gå, og hvor de skal investere, sier van Oort.

Sprikende signaler

Omstilling er nemlig ikke særlig populært. Når signalene fra myndighetene spriker, ender man fort opp med å gjøre som man alltid har gjort. Men klarer man å få til langsiktige endringer gjennom en planlagt justering av kursen, der man får med seg både matprodusenter, industri, omsetningsledd og forbrukere, er sjansen større for å få de resultatene man vil. Nemlig sunnere og bedre norsk mat, med mindre negativ påvirkning på natur og klima.

– Vi bør satse på småbønder, planteproduksjon og klimatilpasning. Samtidig må vi bygge en stolthet overfor produksjonen av norsk plantebasert mat. Prisen på maten ut til forbrukerne er viktig for at folk faktisk skal kjøpe, bruke og spise den. Det trengs også undervisning og kunnskap – vi bør slå sammen de ulike opplysningskontorene for ulike typer mat, og heller lage ett felles opplysningskontor som styrer med kostholdsrådene som ledesnor. Vi har en haug av virkemidler for å bygge et matsystem i fremtiden som er bedre for alle. Men da må vi være tydelige, sier van Oort.