For hva er det egentlig vi regner som matsvinn? Hvordan skal vi beregne det? Og hva kan egentlig gjøres med det?

Det er åpenbart at brødskalken du kaster i søpla er matsvinn. Det samme er middagsrestene som har stått for lenge i kjøleskapet, og nærmest går i ett med matavfallsposen. Men hva med potetskrellet? Skinn og bein fra fisk og kjøtt? Og hva med melkeskvetten eller juiceslanten du tømmer ut – den som ikke havner i statistikken når man studerer innholdet i matavfallsposene?

Hva er ikke matsvinn?

Matsvinn skjer ikke bare hjemme hos deg. Også når maten produseres, foredles og transporteres skjer det ting som gjør at mat ikke blir spist. Kornet som ikke fikk god nok kvalitet for å bruke til brødbaking, og som ender opp som dyrefôr – er det matsvinn? Hva med eggene som ødelegges under transport? Avskjær fra maskinskrelte grønnsaker? Sauene som aldri kommer hjem fra beite? Oppdrettslaksen som dør i merdene – eller guttekyllingene som avlives med en gang de er født, fordi de ikke kan produsere egg? Potetene som pløyes tilbake i jorda, istedenfor å høstes – fordi de har blitt ødelagt av fuktighet og råte? Alle bærene, soppene, urtene og plantene som står i naturen og kan spises, men aldri blir plukket? Er det matsvinn? Ifølge avgrensningen som gjøres i Norge, fra matsvinnutvalget og bransjeavtalen for matsvinn, er ikke noe av dette regnet som matsvinn.

Ulike definisjoner gir ulikt resultat

Når ulike aktører snakker om matsvinn og matavfall, legger de ulike definisjoner og avgrensninger til grunn. FN tar ikke med mat som kastes mellom høstings- og foredlingstidspunktet i sin definisjon. Hverken FN eller EU regner menneskemat som brukes som dyrefor som matsvinn – mens den norske bransjeavtalen regner dette som svinn. Mat som aldri høstes, slaktes eller plukkes regnes ikke som matsvinn av noen av aktørene.

Så det gjelder å holde tunga rett i munnen. Forskjellige definisjoner gir ulik problembeskrivelse. Med den offisielle norske avgrensningen er husholdningene, altså du og jeg og alle andre, skyld i rundt 40 prosent av matsvinnet. Men legger du en bredere definisjon til grunn, blir bildet et annet. I 2023 døde 62,8 millioner oppdrettslaks i merdene. Gitt at disse kunne ha oppnådd en slaktevekt på 3 kilo, snakker vi om over 180 000 tonn laks – men slaktevekten er ofte høyere enn dette. Til sammenligning er det totale registrerte matsvinnet i Norge på 450 000 tonn per år.

Skjer over alt

Matsvinn skjer altså både i produksjon, foredling, transport, dagligvarehandel og hjemme hos oss forbrukere. Matsvinnutvalget, som kom med sin rapport i 2024, anbefaler 33 tiltak fordelt over hele kjeden. Målet er å halvere matsvinnet fra 2016-nivå innen 2030. Men da må alle bidra – hele veien fra jord til bord.