Tekst: Kristian Skjellum Aas

Det var et dystert bilde som ble tegnet av tilstanden i Oslofjorden da Norsk institutt for vannforskning (NIVA) la fram rapporten «Tilstandsrapport for Oslofjorden» i 2025. En viss bedring kunne spores for miljøgiftinnhold, men ellers ble det beskrevet en fjord som sakte, men sikkert kveles av gjengroing, overgjødsling og forsøpling.  

Stor innsats  

Men viljen til å forbedre miljøet i fjorden har vist seg – både blant frivillige og hos myndighetene. En rekke initiativer har dukket opp for å forbedre miljøtilstanden i fjorden. Ryddeaksjoner, måling av nitrogenavrenning, planting av kantsoner langs bekker og vassdrag, kloakkrenseanlegg i flere kommuner, restaurering av planteliv – det er mye som skjer rundt Oslofjorden. Og mange offentlige og private kroner og timer er brukt på å gjøre fjorden renere og sunnere.  

Utslippskutt – og utslippsøkninger 

Men der man hjelper fjorden med den ene hånden, gir den andre hånden tillatelse til større utslipp. Sprengstoffabrikken til Chemring Nobel utvidet produksjonen – og fikk samtidig tillatelse til å øke nitrogenutslippene sine fra 41 til 200 tonn årlig. Nå vil de utvide fabrikken, og bygge renseanlegg – som er forsinket. Den gjeldende tillatelsen er nå på 95 tonn årlig, noe som er et betydelig punktutslipp – til sammenligning har NOAH på Langøya, som håndterer store mengder industriavfall, en utslippstillatelse på 60 tonn nitrogen årlig. 

– Folk ved fjorden jobber for å kutte utslippene sine. Kommunene pålegges å kutte sine utslipp. Det brukes milliarder av avgiftskroner på nye renseanlegg. Da kan man jo ikke bare tillate denne typen ekstra utslipp. Det ødelegger for manges motivasjon til å gjøre sin del av jobben, sier Tuva Løkse som leder Naturvernforbundets Oslofjordteam. 

Ytre Oslofjord mest belastet 

Men industriutslipp er kun en liten del, rundt 3 prosent, av tilførselen av nitrogen til Oslofjorden. Det aller meste kommer fra avløp og jordbruk, og det aller meste renner ut i Ytre Oslofjord. Det er her de store vassdragene renner ut i fjordsystemet – Glomma, Drammenselva, Telemarksvassdraget, Numedalslågen – og har med seg avrenning og kloakk fra store deler av Sør-Norge. Vassdragene som renner ut i Indre Oslofjord er stort sett kortere, og nitrogentilførselen her er kun en tidel av det som renner inn i Ytre Oslofjord. Det viser beregninger fra NIVA. 

Motorvei til besvær 

Oslofjordtunnelen skal også utvides, og bli en firefelts motorvei. Sprengningsarbeidene med denne veien er ventet å gi en tilførsel på 43 tonn nitrogen fordelt over 3 år. Her er Statens Vegvesen pålagt å måle nitrogenutslipp fra masselagrene, samt å etablere rensing ved minst ett av dem. Men økt belastning for fjorden blir det – også når veien står ferdig, og trafikken er forventet å øke. Slitasje fra bildekk er den største kilden til plastforurensning i fjorden, og målinger fra 2018 foretatt av Havforskningsinstituttet viser at rundt 80 prosent av plastpartiklene de finner i vann fra Oslofjorden sannsynligvis stammer fra bildekk og vegstøv. 

Hvordan kutter vi utslippene? 

I februar i år kom en rapport som Bergfald Miljørådgivere har utarbeidet på oppdrag fra Naturvernforbundet. Her fokuseres det på hva som kan gjøres for å redusere nitrogenforurensningen – og hvordan Naturvernforbundet kan bidra. Hele 43 prosent av nitrogenet kommer fra jordbruk, mens 32 prosent kommer fra avløp og 3 prosent fra industri, ifølge rapporten.  

Følgende tiltak beskrives: 

– Forbud mot høstpløying i nedbørsfeltet til Oslofjorden – innført i store deler av nedbørsfeltet fra 2025 

– Bygging av avløpsanlegg med nitrogenrensing – 16 kommuner har fått pålegg om å utrede rensing, og 32 prosjektet har fått støtte til planlegging 

– Bedre planlegging av gjødsling i landbruket, for å redusere nitrogentap uten reduserte avlinger 

– Tilpasse vanning slik at avrenningen blir minst mulig 

– Etablere flere og bedre kantsoner mellom dyrket mark og bekker/vassdrag, med variert beplantning 

– Redusere antall feil i avløpsnettet 

– Strengere kontroll av dispensasjoner for utbygging i strandsonen 

– Strengere regulering av skoghogst om høsten 

En koffert mot nitrogen 

– Vi har arrangert flere kurs med opplæring i bruk av utstyret. Der får deltakerne både kunnskap og utstyr til videre arbeid lokalt. Det blir flere kurs fremover, forteller Tuva Løkse. 

Mer fra Natur & miljø 1-2026: