Tekst: Tor Bjarne Christensen

Den 1. januar 2026 innførte regjeringen forbud mot alt fiske i indre deler av Oslofjorden og rundt nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler. Likevel fortsetter et tungt trålfiske like utenfor nullfiskeområdene i Ytre Oslofjord. Det kan svekke effekten av fiskeforbudet og skade sårbare havområder.

Bildet øverst i artikkelen viser Kystvaktens inspeksjon av en krepsetråler like utenfor Jomfruland marine nasjonalpark i Telemark. Tråleren ble tatt for ulovlig fiske av kveite. Dette er en av flere båter som fortsatt tråler i Ytre Oslofjord og Skagerrak.

Ber om forbud mot tung trål

– Vi har fangstdata fra danske trålere som viser at de tar store mengder bifangst av flere ulike fiskeslag. Dette er et rovfiske etter fisk som er viktige for fjorden, og de burde fått stå i fred, sier Schulze.

I et høringsinnspill til ny helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden ba Naturvernforbundet og WWF i september 2026 om forbud mot fiske med tung trål i Ytre Oslofjord og nær kysten av Skagerrak.

– Vi er svært bekymret for skaden krepsetrålerne påfører fjorden. Trålene trekkes fram og tilbake like utenfor nullfiskeområdene i Ytre Oslofjord og i Skagerrak, noe som etterlater betydelige ødeleggelser på havbunnen, sier Schulze.

Fangststatistikk for perioden fra 2012 til 2023 viser at danske trålfiskere landet omfattende fangster i norsk sone av Skagerrak. Nye satellittdata som sporer trålernes bevegelser fra Global Fishing Watch viser at fangsten fortsetter med full styrke.

Global Fishing Watch

Trålerne tar mye kveite, skate, breiflabb, hai, torsk og lange. Hos skatene er det kun finnene, eller vingene, som brukes. De skjæres av, og resten av fisken kastes. Flere av skateartene er truede. Både skate og kveite er langlivede arter, og bestandene vil trenge lang tid for å bygge seg opp etter for hardt fiske.

Natur & miljø har fått tilgang til fangstlista til en av krepsebåtene. Den viser at den alene landet 20 tonn kveite og 45 tonn torsk fra norsk sone i Skagerrak fra 2012 til 2023. Fangstlogger fra vinteren 2025-2026 viser at fisket pågår som før og at det fortsatt fanges torsk i områdene utenfor nullfiskesonen.

Trekker tung kjetting langs bunnen

Krepsetrålen er mye større enn den reketrålerne bruker. En stor, traktformet nettpose, holdt åpen av tunge tråldører, trekkes over store områder. En tung kjetting eller vaier sørger for at trålposen føres tett langs bunnen. Det tunge slepet skaper rystelser som tvinger krepsen opp av hullene sine, slik at de fanges i trålen. Disse trålerne har ikke skillerist som skal hindre at fisk og andre arter havner i trålposen. Dimensjonene på utstyret er voldsomt: Avstanden mellom tråldørene kan være flere titalls meter, noe som betyr at hvert slep dekker en betydelig bredde langs havbunnen. Fiskerne bruker også dobbeltrål, det vil si at de kobler sammen to trålposer og kjører dem ved siden av hverandre.

– Denne typen tråling ødelegger det som måtte være av bunnfauna. En del av organismene som lever på bunnen, som for eksempel dypvannsvamper og korallarter, kan bruke opptil 100 år på å oppnå full størrelse. Det betyr at det vil ta mange generasjoner før de vokser seg store igjen, hvis de får stå i fred, sier Schulze.

Han forteller at fisket drives av et lite antall trålere fra Vestlandet, Sverige og Danmark og at det ikke bidrar til lokal verdiskapning.

Havforskningsinstituttet har i flere rapporter dokumentert at bunntråling gir store og alvorlige skader på sjøbunnen, særlig i områder med fastsittende, sentvoksende og langtidslevende organismer som koraller, svamper og sjøfjær. I Sluttrapporten for Frisk Oslofjord fra 2024 kartla instituttet hvordan det marine naturmangfoldet i fjorden presses. Bunntråling utpekes som en av de største menneskelige påvirkningsfaktorene på miljøet i Oslofjorden, spesielt ved fysisk ødeleggelse av selve sjøbunnen og bifangst av sårbar bunnfisk.

Jo Straube, Naturvernforbundet

Etterlyser forvaltning og kvoter

I Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen overvåkes fiskebestandene, og det settes kvoter etter hva man regner med at de ulike artene tåler av fiske. Slik er det ikke for kystbestandene i Oslofjorden og nedover langs kysten av Agder. Det betyr at det ikke har vært noen begrensning på fisket.

– Dette er en av grunnene til at kysttorsken i Oslofjorden har kollapset. Man har fisket i blinde, og det har gått helt galt.

– Vi ser nå at det holder på å gå den retningen langs kysten av Agder også. Hvis ikke det fisket begrenses nå, kan tilstanden der bli like alvorlig som i Oslofjorden, sier Schulze.

I deler av Agder foregår det et regelrett overfiske. Havforskningsinstituttet har slått alarm, og melder at to tredeler av den gytemodne torsken tas opp.

– Hvis dette fortsetter, vil torsken kollapse også der. Det er på høy tid at myndighetene forvalter kystbestandene i Skagerrak og Oslofjorden, slik at det skadelige overfisket som pågår stanses, sier Schulze.

Mer fra Natur & miljø 1-2026: