– Virkemidlene for energieffektivisering har ikke vært godt nok innrettet, eller kraftfulle nok, for å sikre at Stortingets mål blir nådd. Det kan gi dyrere strøm, og føre til at det blir bygd ut mer kraftproduksjon og nettinfrastruktur enn ellers nødvendig. Det igjen kan øke kostnadene for innbyggerne, for næringslivet og for Staten, svekke konkurransekraften og svekke tempoet i klimaomstillingen, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på en pressekonferanse i oktober.

Trenger penger og tiltak – foreslår kutt

Skal virkemidlene bli mer kraftfulle, kreves penger. Men i sitt budsjettforslag foreslår Regjeringen kraftige kutt i innsatsen for strømsparing – kanskje det beste miljøtiltaket vi har. Mens Norge går mot en anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser for næringslivet, velger vi å bruke mer strøm. En storsatsning på energieffektivisering ville gitt en varig reduksjon i strømbruket i bygg.

– Når regjeringa velger å bruke 16,4 milliarder kroner på strømsubsidier gjennom Norgespris, er det en skandale at de samtidig kutter hardt i midlene til strømsparing. Her kunne vi ha frigjort store mengder energi og kuttet i strømregninga uten å bygge ned mer natur, men det er tydeligvis ikke Regjeringen interessert i, sier Pernille Bonnevie Hansen, leder i Naturvernforbundet.

Åpenbar feilprioritering

– Norge ligger ikke an til å nå Stortingets mål om 30% redusert energiintensitet innen 2030, og vi ligger heller ikke an til å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg. Riksrevisjonen mener at dette ikke er tilfredsstillende, fortsatte Schjøtt-Pedersen.

– Nå er det opp til Stortinget å rette opp i den åpenbare feilprioriteringen fra Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, sier Hansen.