Skogsnaturen må reddes!
Skogvern i Norge går latterlig tregt. Dette gjør at det forsvinner arter fra norsk natur hvert år, skriver fagrådgiver på naturmangfold i Naturvernforbundet, Lene Liebe, i dette innlegget som har stått på trykk i flere aviser.
Det er kjedelig å holde på med det samme i lengden. Nå vil Naturvernforbundet verne mer skog – kanskje synes du at du har hørt den regla før?
I så fall har du helt rett. Beskyttelse av dyr og planter i norske skoger har vært fokus så lenge at vi egentlig kunne tenke oss å bli ferdige og gå videre.
Men her ligger problemet: vi har ikke blitt ferdige enda. Altfor få av de norske skogene har den beskyttelsen de trenger. Skogvern i Norge går latterlig tregt. Dette gjør at det forsvinner arter fra norsk natur hvert år: dyr, planter og sopp som vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Når regjeringen fortsatt ikke tar vare på dem må vi be om det samme på nytt.
Aftenposten har i en rekke artikler i sommer dokumentert sterkt kritikkverdige forhold i det norske skogbruket. Det hogges i de mest verdifulle områdene, og det finnes ingen meldeplikt for inngrep i skoger som er registrert som spesielt verneverdige.
Halvparten av Norges truede og sjeldne arter er knyttet til skogen og svært mange av dem trues direkte av skogbruk. De trenger at det vernes flere skogområder.
Vern betyr at naturens kretsløp og prosesser som tar hundrevis av år, får skje. På denne måten skapes det rom for de truede artene. Det burde være enkelt å forstå: for en fugl eller en sopp som er avhengig av døde trær for å bo i, er det umulig å overleve i en skog der alle trær hugges før de rekker å bli voksne.
I dag bruker regjeringen nesten aldri sin mulighet til å velge ut de mest verdifulle skogene og verne dem. Skogvernet er basert på at skogbruksnæringen selv velger hva som skal tas vare på, gjennom såkalt frivillig vern.
Dette betyr dessverre at mange unike områder blir hugget. Hogsten i svært verdifulle Gampedalen i sommer viser at det ikke er nok at skogbruksmaskinene selv er satt til å ta vare på skogen.
Det er kanskje lett å glemme, men det Naturvernforbundet og andre krever er vern av omtrent fem prosent, og på lenger sikt ti prosent, og så kan det drives skogbruk i det store flertallet av skogene.
Også dette skogbruket må bli mer bærekraftig. Naturvernforbundet ønsker en god sertifiseringsordning for norsk tømmer, som både gjør at de truede artene tas vare på og at norsk tømmer kan selges og brukes. Dagens ordninger er dessverre langt fra gode nok.
Norsk skognatur har blitt dårlig behandlet i mange år, men det er ikke mangel på gode løsninger. Det haster imidlertid mer enn noensinne.
Nå må både regjering og skogbruksnæring gå inn for ei mer framtidsretta forvaltning.
Lene Liebe, Fagrådgiver naturmangfold, Naturvernforbundet