Stramt budsjett kan være bra for miljøet

I helgen starter regjeringens budsjettkonferanse, og signalene så langt tyder på et stramt budsjett og flere kutt. Det trenger ikke bare være negativt, ifølge leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Les mer:

Last ned hele brevet fra Naturvernforbundet til regjeringen (pdf).

Les felles brev til finansministeren fra ulike organisasjoner med forslag om avgift på fossil gass.



Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Naturvernforbundet har nylig levert inn forslag til miljøvennlige måter å kutte på.

– Vi mener at regjeringen må tenke miljø når den nå skal kutte. Det kan for eksempel bety kutt i tiltak som har natur- og klimaskadelige konsekvenser, sier Haltbrekken. 

Det samme gjelder dersom regjeringen vil øke inntektene sine:
– Hvis skattene skal opp, bør det satses på grønn skatte- og avgiftspolitikk som gjør det dyrere å forurense.

Mindre motorvei
På samferdsel oppfordrer Naturvernforbundet rejeringen til å kutte i motorvei-midlene, og bruke veimidlene annerledes.

– Vi må kutte bevilgningene til natur- og miljøskadelige motorveier og bruke mer penger på gangveier, sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak og kollektivtransport, sier Haltbrekken.

Endre skatter og avgifter på miljøvennlig vis
Når budsjettet skal strammes inn, kan det også bety omlegging i skatte- og avgiftspolitikken. Denne kan også brukes aktivt i arbeidet for å bedre miljøet, ifølge Naturvernforbundet. 

– I vårt innspill peker vi på mange grep som kan gjøre det mindre attraktivt å forurense. Et eksempel er å øke avgiftsnivået på fyringsolje – en svært forurensende oppvarmingsmetode som det finnes flere gode alternativer til. 

I brevet foreslår Naturvernforbundet å øke avgiften til svensk nivå, dvs. at avgiftene må økes med 150–200 øre per liter. Avgiftsinntektene vil øke med mellom en halv og én milliard kroner årlig.

Vil øke noen budsjettposter
Det er ikke bare kuttene som skal hjelpe budsjettet til å bli en miljøtriumf, ifølge Naturvernforbundet

– Det blir ikke miljøvennlig budsjett med bare kutt. Det må også mer penger til, og det er mange ting det haster med å få satt i gang, sier Haltbrekken.

En post som trenger mer midler, er jernbanen.

– Vi må få jernbanen ut av uføret. Driftsproblemene gir ringvirkninger for folk flest og næringslivet, og dette svekker jernbanens mulighet til å overta trafikk fra de mer miljøskadelige transportmidlene, forklarer Haltbrekken.

– Vinterens togkaos har fått øynene opp hos politikerne. Statsbudsjettet for 2011 vil bli en test på om regjeringen i praksis ønsker å løfte jernbanen ut av uføret, og gjøre det lettere å reise og sende gods på en miljøriktig måte.

Skogvern kan ikke vente til vi har råd
En annen sak regjeringen ikke kan vente med ifølge Naturvernforbundet, er å verne mer skog. Minst 4,6 prosent av den produktive skogen vernes for å sikre det biologiske mangfoldet. Dette koster omkring 4–5 milliarder kroner. Foreløpig er bare 1,7 prosent vernet.

– 2010 er det internasjonale året for naturmangfold, og skal Norge kunne leve opp til sine forpliktelser overfor både skogen selv og artene som lever der, må arbeidet trappes kraftig opp. Vi har lenge etterlyst mål og opptrappingsplaner for skogvernet lenge, forklarer Haltbrekken.

Mer penger til energieffektivisering
Et annet miljøtiltak som trenger investeringer, er energieffektivisering.

– Staten må være villig til å bruke mer penger på dette. Bruker vi penger på å endre systemene våre, bruker vi mindre på strøm og på sikt betaler dette seg selv. Men vi må være villige til å ta den første investeringen, og det bør gjøres på dette budsjettet, sier Haltbrekken.

Han påpeker at energieffektiviseringstiltak også vil gjøre folk flest mindre sårbare overfor høyere energipriser.