– Tilhengerne av sjødeponi skal ha det til at Nussirs gruve er et miljøprosjekt som er nødvendig for det grønne skiftet. Det er langt unna sannheten. Det er gruveselskapene selv og Regjeringen, som ikke stiller gode nok miljøkrav, som kan bli til hinder for dette. Dette skitne gruveprosjektet bringer ikke verden ett skritt nærmere det grønne skiftet. Når vi skal utvinne de mineralene vi trenger, kan vi ikke velge den billigste og verste metoden, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Det finnes gode alternativer til å dumpe forurensende gruveslam rett ut Repparfjorden og andre levende fjorder. Hvis man bruker den driftsmetoden som kalles tilbakefyllingsbryting, er det mulig å fylle restmassen tilbake i gruva under drift. Det kan gi plass til minst halvparten av restmassene. Mange land stiller nå strenge krav til gruveindustrien. I tillegg kan massene behandles og brukes til mange ulike formål, noe som reduserer mengden gruveavfall betraktelig.

India har «gruver uten avfall» som nasjonal målsetting i mineralstrategien – det man tar ut, skal man i størst mulig grad bruke.  Det gruveselskapet som legger fram planer om minst deponering, får konsesjon. EU har jobbet med et prosjekt som omfatter «gruver uten avfall» og «usynlige gruver», med tilbakefylling, alternativ bruk og underjordsdrift. 

– Vi har spilt inn dette mange ganger i denne prosessen, men det har dessverre bare blitt avvist, sier Ask Lundberg.

– I tillegg er det all mulig grunn til å kritisere Regjeringen for ikke å være villig til å innføre et system med avgifter, pålegg og støtteordninger som kan bidra til alternativ bruk av restmasser fra gruver, sier Ask Lundberg.

Regjeringen har gitt Nussir tillatelse til å dumpe gruveslammet i sjøen, utan en gang å kreve plan for avfallshandtering som del av søknaden. Det har Naturverforbundet klaget inn til ESA som brudd på mineralavfallsdirektivet.

Naturvernforbundet har i flere år sendt innspill til statsbudsjettet om avgifter på deponi av gruvemasser og på uttak av «jomfruelige» masser til bruk i bygg og anlegg, for å bidra til at det blir mer interessant med alternativ bruk.  Sintef har forsket på alternativ bruk, blant annet til produksjon av bygningsmaterialer, som for eksempel flis og murstein, men det har vært vanskelig å finansiere videre forsking, da bergindustrien har vist begrenset interesse. Storbritannia har en avgift på kr 30 per tonn «jomfruelig» masse fra steinbrudd og grustak, mens Polen og flere har andre europeiske land har avgift både på slikt uttak, og på deponi av restmasser fra gruver for å bidra til mindre deponi og aktiv bruk av restmasse.

– Hvorfor velger Nussir å dumpe gruvemassene rett ut i fjorden når det finnes bedre løsninger?

– Årsaken er vel at miljømessig bedre drift som regel koster mer enn miljømessig dårlig drift, og dermed gir mindre overskudd. Det er veldig billig å dumpe gruveavfall i fjordene. Hvis det ikke er økonomisk grunnlag for å drive ei gruve miljømessig bra, så får man heller vente til prisen stiger tilstrekkelig.  Også våre etterkommere trenger ressurser fra berget, sier Ask Lundberg.

– Å drive norske gruver billig, med dårlig miljøstandard, er med på å presse land med spesielt dårlige forhold i gruvene til enda dårligere miljøstandarder. Det er usolidarisk, sier Ask Lundberg.

Kilder og dokumentasjon:

Earthworks, Ditch Ocean Dumping
Kampanje som arbeider for å beskytte vannressurser og økosystemer mot gruvedumping.

IRMA Environmental Responsibility
– Internasjonal organisasjon for ansvarlig gruvedrift, som sertifiserer gruvedrift. De vil ikke sertifisere sjødumping: https://responsiblemining.net/wp-content/uploads/2018/08/Chapter_4.1_Waste_Management.pdf ¨
“At the present time, mine sites using riverine, submarine and lake disposal of mine waste materials will not be certified by IRMA.” (4.1.8.1.)

Manillaerklæringa for urfolk
23.-25. March 2009, Legend Villas, Metro Manila, Philippines