Alt skal vekk innen 2050?
Forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale går sakte men sikkert framover. I lys av ny kunnskap fra FNs klimapanel har diskusjonen nå begynt blant klimaforhandlerne om et langsiktig mål for utslippskutt fram mot 2050. Hvor store klimagassutslipp har verden råd til å ha ved midten av dette århundret, om noen?
I 2010 ble verdens land enige om det såkalte togradersmålet, målet om å begrense økningen i gjennomsnittstemperaturen på jorda til 2 grader – med en åpning for å skjerpe dette målet til 1,5 grader. Så langt har temperaturen økt med om lag 0,8 grader siden før-industriell tid. I forhandlingene om en ny klimaavtale innen 2015 skal utslippsforpliktelser utarbeides for perioden etter 2020 og trolig fram til 2030.
I tillegg til dette ønsker flere land et mer langsiktig mål for hvor store utslippskutt verden skal ha oppnådd innen midten av dette århundret. På klimaforhandlingsmøtet som pågår i Bonn fram til 15. juni har flere land, både industriland og utviklingsland, tatt til orde for et mål om netto globale nullutslipp innen 2050. Norges klima- og miljøminister Tine Sundtoft er blant dem som har støttet et slik mål.
Hva forteller klimaforskningen oss? I den ferske femte hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) framgår det at en 66 prosent sannsynlighet for å oppnå togradersmålet vil kreve utslippskutt på 40 til 70 prosent innen 2050, altså betydelig lavere enn hva de mest ambisiøse landene nå tar til orde for. Spørsmålet er imidlertid om det er akseptabelt med en 34 prosent sjanse for å overskride togradersmålet, og få klimaendringer det vil være svært vanskelig å tilpasse seg. I tillegg vil det kreve høyere utslippskutt enn 70 prosent for å holde målet om 1,5 grader innen rekkevidde. For å være rimelig sikker på å nå togradersmålet, og å ha en 50 prosent sjanse for å nå 1,5, tilsier klimaforskningen utslippskutt på mellom 70 og 95 prosent innen 2050. Dette er bakgrunnen for at flere land altså tar til orde for at alle nettoutslipp må vekk innen 2050.
Tida vil vise om Paris-avtalen i 2015 etablerer et langsiktig mål for globale utslipp. Klimaforskningens tale er imidlertid klar: Verdens gjenværende karbonbudsjett har blitt veldig lite. Sånn sett er spørsmålet ikke lenger hvor store eller mindre store utslippskutt man kan få til på sikt, men hvor lenge verden i det hele tatt kan ha klimagassutslipp. Og hvordan det lille utslippsbudsjettet som gjenstår kan deles rettferdig mellom verdens land og mennesker.