Ti grunner til at vi kjemper for klimaet
Nesten ingen land ser så tydelig konsekvensene av klimaendringer som Norge. I dag rammer det naturen vår, i framtiden vil det ramme stadig flere mennesker. Det er så mye vi er glade i, som vi vil ta vare på. Her er ti grunner til at vi kjemper for et levelig klima.
1) Fordi vi liker å gå på ski
Over store deler av landet kan skisesongen bli kraftig innskrenket når temperaturen øker. Allerede har skisportsorganisasjoner begynt å snakke om «tamsnø» og «villsnø». Når villsnøen ikke kommer, må vi produsere tamsnø for å få skiføre.
«Klimaforskerne forteller oss at det blir mindre villsnø i
framtida, skisporten blir avhengig av kunstsnø.
Kunstsnøen kommer snikende inn i språket og om noen
år er det den som blir snø. Mens snøen jeg er vokst opp
med, den blir vill.»
2) Fordi vi er glade i fugler
Klimaendringene er en stadig større trussel mot fuglelivet. Særlig fjellfuglene rammes når temperaturen stiger. For sjøfuglene er det matmangel som ser ut til å være hovedproblemet, der klimaendringene påvirker tilgangen på mat. Les mer om alle fugler som er truet.
«Den fine lille ærfuglen som ligge her nede, det blir
mindre og mindre av den. Lundefuglen er en artig liten
kar, han også blir det mindre av. I Hammerfest gleder
de fleste seg over at måkene forsvinner, men det er noe
trist i det også, når fuglene blir borte.
Vi har en god luft her opp, det er bedre å gå og puste i
Hammerfest enn inne i Oslo, men det er så uhyggelig at
den fine, tunge kalde lufta inneholder ting som skal
varme opp kloden og bringe mennesker på flukt og
konflikt. Jeg er redd for verdenssamfunnet.»
– Annie Henriksen, leder av Naturvernforbundet i Vest-Finnmark.
3) Fordi Arktis rammes hardest
Ingen steder rammer klimaendringene hardere enn i Arktis. Oppvarmingen skjer raskere der. Det påvirker både naturen og menneskene som har levd i samspill med naturen i tusenvis av år – samer, inuitter og andre urfolk.
«Klimaendringene går dobbelt så kjapt i Arktis, innen
2050 kan temperaturen ha økt med fire til seks grader,
og ikke to grader som i verden for øvrig. Klimaendringer
representerer dypest sett det mest grunnleggende
rettighetsspørsmålet for alle mennesker.»
– Sametingspresident Aili Keskitalo på klimatoppmøtet i Paris
4) Fordi vi vil bevare fjellreven
Fjellreven har vært kritisk truet i flere tiår. Varmere vær gjør at den får dårligere levekår – og nye fiender.
«Alle snakker om klimaendringene i sør, men det er
her oppe i nord de skjer raskest. Fjellreven blir Norges
første klimaflyktning. Da isen trakk seg tilbake etter
istiden, var det fjellreven, reinsdyra og lemen som var
blant de første til å bosette seg her oppe i kulda.
Det er fjellreven som er mest avhengig av de kalde
områdene. Når det blir varmere, kommer rødreven og
tar den. Hvis vi ikke lykkes med klimaarbeidet, er
fjellreven ferdig.»
– Kjell Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet
5) Fordi vi er glade i fisken
CO2-utslipp påvirker havet på mange måter. Det er havet som tar opp det aller meste av varmen, og CO2-en gjør vannet surere. Det påvirker alt livet i havet. Allerede har makrell blitt observert ved Svalbard. Noen steder kan klimaendringene gi økt fiske, men mange steder vil oppvarmingen og forsuringen ramme det sårbare livet i havet – et av våre viktigste matfat – hardt.
6) Fordi vi er glade i Bryggen
Issmelting og oppvarming gjør at havet stiger. Mange steder i Norge kan bli tapt til havet, og stormfloer kan skape store ødeleggelser på kjente og kjære steder langs sjøen , som Bryggen i Bergen.
«Vi kan vente at oversvømmelser som før bare skjedde hvert 200. år, vil inntreffe årlig i byer som Bergen og Stavanger i de siste tiårene av dette århundret. Nivået på stormfloene vil bli høyere. Dettevil øke risikoen for oversvømmelser og skader.» – Jan Even Øie Nilsen, forsker ved Nansensenteret i Bergen
7) Fordi de fattigste rammes hardest
Selv om vi i Norge merker klimaendringene på kroppen, er det verdens fattigste som rammes hardest. Klimaendringer gjør matproduksjon vanskeligere for mange. I Zimbabwe er 70 prosent av de som bor utenfor byene, avhengig av landbruket til mat eller inntekter. Klimaendringene kan innen 2050 føre til en nedgang på 30 prosent i maisproduksjonen, landets viktigste kornslag.
Hadde Norge vært et fattig land, der innbyggerne
bodde i sårbare små hytter i avsides strøk uten
veiforbindelse, ville ekstremværet satt dypere spor.
– Erik Martiniussen, klimajournalist og -forfatter
8) Fordi Norge smelter
Noe skjedde i år 2000. Siden den gang har smeltingen av norsk fastlandsis skutt fart, og norske isbreer i gjennomsnitt trukket seg 270 meter tilbake.
«Utviklinga går raskt og me fryktar at me berre ser
byrjinga av det som kjem til å skje.
Det ser alvorleg ut for breane våre.»
9) Fordi vi vil holde oss tørre
I Norge kommer ekstremværet først og fremst som økt nedbør. Store krefter slippes løs. Allerede anslår Meteorologisk institutt at nedbøren har økt med 20 % i gjennomsnitt, og at den kan øke med opptil 30 % innen 2050. Det betyr både hyppigere regn, og mer ekstreme vannmengder, som kan ødelegge menneskers hus og hjem, slik vi har sett i Odda, Flåm og mange andre norske byer og bygder de siste årene.
«Her kjem global oppvarming og lyn og varmerekordar
ja det kjem, det kjem til å komme
du treng ikkje ein gong ei krystallkule
bare vent og sjå
mi elv denne gong
di neste gong, det kjem til å komme
ingenting du har sett før
ingenting du har sett før»– Fra Frode Gryttens dikt «Den rasende elva» om flommen i Odda
10) Fordi olja er problemet
Norsk olje og gass står for nesten én prosent av alle klimagassutslipp fra fossil energi i verden. Milliarder av tonn CO2-utslipp fra norsk olje og gass har blitt sluppet ut de siste 40 årene. Det nye Johan Sverdrup-feltet tilsvarer over 18 år med alle klimagassutslipp i Norge.
– Vi kan ikke bore olje mens jorda brenner! Lofoten er
hjem for den populære «OKPOROKO» og «KPANLA».
Dette er hva vi i Nigeria kaller torsken og tørrfisken.
Lofoten er også et av verdens vakreste steder. Synet og
lyden av Lofoten tar pusten fra en. Landskapet. Havet.
Fjordene. Vi kan ikke ødelegge dette. Oljen som selges
fra Norge brennes andre steder og medfører langt større
utslipp der. Som vi sier i Nigeria: ‘Keep the oil in the
soil, the coal in the hole and the Tar Sands in the
lands’.»
– Babawale Obayanju, medlem av Nigerianske Environmental Rights Action
