Matproduksjon og leveområder

Effekten av menneskeskapte klimaendringer vises allerede mange steder i verden. I mange områder vil mulighetene for å produsere mat bli langt vanskeligere. Dette gjelder særlig for verdens fattigste. Generelt kan vi si at jordens klima vil bli mer ekstremt, hvor tørre områder blir tørrere, mens våte områder vil bli våtere.

Klimaendringene gjør det også vanskelig for mange planter og dyr å tilpasse seg i tide. Flere dyr og planter har allerede måttet endre måten de lever på: Frukttrær blomstrer tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake. Ikke alle arter har evne til å tilpasse seg raskt nok, og klimaendringene truer derfor verdens naturmangfold.  

Værendringer 

Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet og bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis, Dette har påvirket tilgangen til og kvaliteten på vann mange steder. Lavtliggende land og mindre øystater trues av at havnivået stiger. Dette kan få svært alvorlige konsekvenser, ettersom omtrent halvparten av jordens befolkning lever i kystnære områder.  

Selv om det er verdens fattigste som rammes hardest av klimaendringene vil også vi i Norge merke et endret klima. Vi får mer regn, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge. Vinterene våre blir kortere, med dårligere muligheter for å gå på ski. Og flere av våre kjente arter, som fjellreven, har vanskelig for å tilpasse seg et endret klima. 

Helsekonsekvenser

Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker, både direkte og indirekte. På verdensbasis utsettes menneskeheten oftere for ekstremvær som tørke og flom, og vannbårne sykdommer spres på grunn av økt nedbør. Det varmere klimaet gjør at sykdommer som malaria flytter seg til nye områder. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil komme til å påvirke helsen til millioner av mennesker, og det er særlig fattige utviklingsland som vil rammes hardt. 

FNs klimapanel 

Hvor store konsekvensene av klimaendringene blir avhenger blant annet av hvor godt forberedt samfunnet er. FNs klimapanel (UNFCCC) samler verdens fremste klimaforskere for å enes om den beste kunnskapen vi har om klimaendringer. Deres siste rapport om konsekvenser av klimaendringer kom i 2022. Denne nye rapporten oppsummerer forskning som viser at klimaendringer fører til utryddelse av arter, ødeleggelse av natur og flukt, mat- og vannmangel og økt ulikhet for milliarder av mennesker, selv hvis global oppvarming bare så vidt går over 1,5 grader. Per i dag styrer norsk politikk mot nærmere 3 graders oppvarming.
I tillegg kom Klimapanelet med en ekstra rapport i 2018, som viste forskjellen på å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og å styre mot det gamle målet på 2 grader. Forskjellene er store, ifølge klimapanelet.