Ingen nye utslippskutt
Dagens klimamelding inneholder ingen nye utslippskutt. – Dette er ikke hva verden trenger og ikke hva Parisavtalen ber oss om. Nå må høstens stortingsvalg blir et klimavalg slik at luften vi puster blir renere, vi tar vare på den fantastiske naturen vår og gatene i byene fylles av folk og sykler i stedet for biler,…
Regjeringen vil inkludere norske utslipp i EUs klimapolitikk. Dagens klimamelding er et forslag til hvordan dette skal gjøres. Om lag to tredeler av utslippskuttene skal gjøres i Norge, mens resten skal oppnås gjennom bruk av klimakvoter.
– For å løse klimakrisen må alle utslipp ned mot null så raskt som mulig. Å bruke EU-kvoter til å nå norske klimamål utsetter satsingen på miljøvennlige løsninger som bedre busstilbud, flere tog og lengre sykkelveier i Norge. Det henger ikke på greip når Regjeringen ønsker ny rullebane på Gardermoen, økt letevirksomhet i Barentshavet og nye motorveier samtidig som man gjennom klimameldinga later som om Norge tar et klimaansvar, sier Esmark.
Dagens klimamelding omhandler rundt halvparten av Norges utslipp, fra transport, bygg og landbruk. Disse utslippene dekkes ikke av EUs kvotesystem. De store utslippene fra olje- og gassindustrien, internasjonal flytrafikk og vårt store forbruk av varer, samt andre utslipp som er en del av EUs kvotesystem, er ikke del av denne meldingen.
– Nok en gang unnlater regjeringen å ta tak i de som forurenser mest og har aller mest penger, nemlig olje- og gassindustrien. I stedet satser regjeringen på at EUs kvotesystem skal gjøre jobben. Dette er en ansvarsfraskrivelse fra regjeringen, sier Esmark.
Norges klimamål for 2020 er vi langt unna å nå. Naturvernforbundet er bekymret for at også klimamålet for 2030 kan lide samme skjebne.
– Det er på høy tid å komme i gang med det grønne skiftet og gjøre Norge til et lavutslippssamfunn. Vi må satse alt på å kutte utslipp i Norge for å sikre Norges konkurransekraft, arbeidsplasser for fremtiden, gode bomiljøer og mest av alt de utslippskuttene verden trenger, sier Esmark.
Nasjonal transportplan for perioden 2018–2029, som Stortinget skal vedta på mandag, inneholder gode ønsker om klimakutt, men stor usikkerhet når det gjelder reell klimaeffekt. Planen baserer seg på omfattende bruk av biodrivstoff der utslipp regnes som null, tross at klimaeffekten er høyst usikker. I tillegg er det stor risiko for at trafikkveksten på nye motorveier er betydelig undervurdert.
– Vi trenger klare mål om reduksjon i biltrafikken, særlig i byene, og en politikk som hindrer kraftig vekst i flytrafikken. Vi må kombinere bruken av gulrot og pisk, og staten må stille strenge krav til kommunene om god arealplanlegging, så effektene av kollektivsatsing får en større miljøeffekt, sier Esmark.
