For mange trøndere er yttersida av Fosen et ferieparadis. Her finner du forrevne kystfjell, havørn, godt fiske, øyer, vidstrakte sandstrender, feriehus, hytter, lakseelver, fjellvidder og reindrift. «Alle trondhjemmere har en idyll på Fosen», sies det, og Åfjord er en av Trøndelags store hyttekommuner ved sjøen. Men i 2008 startet vindkraftutbyggingen i området på Bessakerfjellet i det som da var Roan kommune, som nå er sammenslått med Åfjord. Og de siste to-tre årene har det virkelig tatt av: mer enn 200 nye vindturbiner har kommet opp fordelt på fire store anlegg.

Blomstrende turistindustri

– Jeg tror det er flere som nå ser hva vi har tapt på veien, sier Line Harbak.
Hun er styremedlem i Naturvernforbundet i Åfjord, og bor ved foten av Harbakfjellet i de ytre delene av kommunen. Det er her at Stokksundet, den mest dramatiske passasjen av hurtigruteleia langs Trøndelagskysten, skiller Harbak på fastlandet fra Stokkøya. Stokkøya er på mange måter motoren i den blomstrende turistindustrien i Åfjord de siste ti årene. Sjøsenteret, som har hytter, rom og båter til utleie samt en ikonisk restaurant på øyas beste badestrand, har blitt et yndet utfartsmål for bytrøndere og andre som vil oppleve storhavet. Men derfra ser man ikke vindturbinene på Harbakfjellet, Kvenndalsfjellet eller de andre vindkraftområdene i kommunen.
– Faren min var positiv i starten, slik som mange var. Men nå er han lei seg, og vil ikke på fjellet mer. Jeg hører om flere som føler sorg over tapt natur. Selv tenker jeg at jeg ville ha flyttet fra Harbak hvis det ikke var for barn og gård, forteller Harbak engasjert.
I tillegg til Naturvernforbundet, har Harbak også vært varamedlem til styret i organisasjonen Motvind, en kampanjeorganisasjon som arbeider mot vindkraft i hele landet. Hun trådte nettopp ut av styret der.
– Jeg har støttet aksjoner på Frøya, Sørmarkfjellet og Haramsøya. Vi har bygd ut alt for mye i naturen, og må ta vare på den naturen som er igjen, sier Harbak.

Bedre vei, men mer støy

I forbindelse med vindkraftutbyggingen ble veien til Stokkøya og Harbak kraftig utvidet. Før var det en rasfarlig, smal og svingete vei som hang i fjellsidene langs den dype fjorden Paulen. Nå er det moderne tunneler oppe i lia, en bred og ny vei som gjør det tryggere for alle å komme til de ytre delene av kommunen, men som også var nødvendig for å frakte vindturbiner til kommunens ytre deler.
– Jeg tror en god del er positive fordi vi har fått sikrere vei. Samtidig er det nok mange som er sindige, og tenker at man venner seg til det. Men selv er jeg spent på hvordan det blir å leve med vindturbiner i lengden. Hvordan blir lyset, lyden? Jeg er veldig var på slikt, forteller Harbak, og fortsetter:
– Nå er turbinene i gang, og jeg hører dem veldig godt. Det er et enerverende sus, og de forstyrrer hver bidige øyeblikk ute. Når vindretningen stemmer høres de også inne i huset. Man kan jo venne seg til så mangt. Men det betyr ikke at det er bra å venne seg til alt.

Vindfilm

Nå blir det film av utbyggingen. En tidligere elev av Harbak produserer nå en film med henne som hovedperson, for å skildre hennes forhold til fjellet.
– Jeg kjøpte gård og ble en av grunneierne i området for fem år siden, og fikk dermed penger for å avstå grunn til utbyggingen. Grunneierne som signerte kontrakter før min tid ble truet med ekspropiasjon og opplevde ikke at de hadde noe reelt valg. Planene for Harbaksfjellet startet i 1997, og jeg har aldri vært positiv, men jeg ble skikkelig motstander av planene da jeg skjønte hva utbyggingen innebar. Nå skulle jeg virkelig ønske at jeg ikke fikk penger, og at vindkraftverket ikke ble bygd. I filmen sier jeg at jeg «er den hyklerske hora», og slik føler jeg meg noen ganger. Samtidig kan vi ikke unnlate å kjempe mot det som blir feil, sier Harbak bestemt.

– God tone

– Det er vanskelig å svare på hva innbyggerne synes som helhet, sier ordfører Vibeke Stjern.
Hun er kjent som en ivrig forkjemper for vindkraftprosjektene, men har forståelse for motargumentene.
– 237 turbiner! Det er mange, og det føles gigantisk. Vi får jo med oss motstanden andre steder, og lurer litt på hvorfor vi ikke hører om mer motstand her. Åfjordinger er jo ikke skrudd sammen på annen måte enn andre folk. At de ikke kommer til meg skyldes kanskje at utbyggingen er ferdig, at de vet at jeg er positiv i utgangspunktet eller kanskje skyldes det rett og slett at de fleste synes det går greit å leve med vindturbinene, lurer Stjern.
Likevel føler hun at hun har en god tone med motstanderne.
– Når Line Harbak skriver noe kritisk i sosiale medier, og jeg treffer henne etterpå, da kan vi ta en kaffe og snakke om det. Det setter jeg stor pris på, og det er noe av det deilige med å bo på bygda, smiler Stjern.

– Debatten mangler respekt og forståelse

Hun tror at flere innbyggere er overrasket over omfanget av prosjektet, selv om Stjern bedyrer at informasjonen har vært så god som mulig. I planleggingen av prosjektet har det blitt holdt til sammen 34 folkemøter, forteller ordføreren i det som sannsynligvis er Europas største vindkraftkommune.
– Vi vet jo ikke egentlig helt hvordan det blir å leve med vindkraft ennå. De to siste anleggene ble jo først montert i sommer. Debatten har havnet i et spor som jeg har lite til overs for. Fra begge sider mangler det respekt og forståelse. Tilhengere må forstå at nest etter familien din kan fjellet, bekken eller øya være det kjæreste du har, og at en nedbygging føles dramatisk. Samtidig synes jeg motstandersida har tatt helt av med mye usakligheter og lite respekt, sier Stjern.
– Jeg tar gjerne et initiativ til at Fosen Vind undersøker hvordan folk føler det er å leve med vindkraft når vi har levd med det en stund, sier Stjern.

Arbeider videre med andre saker

For Naturvernforbundets lokallag er det liten vits i å kjempe mot vindkrafta lenger. Hele Fosen Vind-prosjektet er nå ferdigbygd, Europas største vindkraftprosjekt, med hoveddelen av produksjonen i Åfjord. Men miljøengasjementet dør ikke fordi man ikke får viljen sin i en stor sak.
– Lokallaget kom litt seint i gang, så vi rakk ikke å jobbe så mye mot vindkrafta her i Åfjord. Vi har støttet andre vindkraftkamper rundt om, og tenker å jobbe med havet og forsøpling, samt miljøtiltak i barnehager, og se om det er andre saker som er aktuelle for oss, sier Harbak. 

Artikkelforfatteren har hytte med utsikt til Kvenndalsfjellet vindkraftverk.

Artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nummer 2-2020.