Det var i Gauldalen trellen Kark tok livet av sin bror Håkon jarl, bare for selv å bli drept. Det var her Einar Tambarskjelve bodde, og det var her Olav Tryggvason kom med sin hær, før han reiste hus ved bredden av Nidelven, bare ei lita mil nord for utløpet av Gaula, og grunnla det som i dag er Trondheim.

Trang, bred, vill, majestetisk
Gaula renner fra ei høyfjellsslette, Rørosvidda, og gjennom Gauldalen, en av de mest varierte dalene vi har. Fra trang og vill til bred og majestetisk på få kilometer. Gauldalen har alltid vært den foretrukne ferdselsåre fra sør inn mot Trondheim, og dette utgjør en av hovedtruslene mot Gaula. Elva, som jevnt og trutt er en av Norges beste lakseelver, ble først midlertidig vernet i verneplan 2 for vassdrag. Vernet strekte seg til 1985, og i 1982 ble det lagt fram planer om kraftutbygging. Til sammen ble det planlagt ni kraftverk og pumpeanlegg i Gaulavassdraget.

Vernet etter kamp
Vernearbeidet ble frontet av Holtålen Naturvern, det lokale Naturvernforbund-laget. De dannet foreningen Gaulas framtid sammen med andre utbyggingsmotstandere, og oppfordret alle til å melde seg inn. I foreningens arbeidsutvalg satt blant annet forhenværende statsminister Per Borten og Naturvernforbund-nestor Roald Evensen fra Holtålen, som ble tildelt Trøndersk natur- og miljøpris i 2012. Foreningen fikk raskt over 650 medlemmer, og med medlemmer som hadde gode forbindelser med maktmennesker på Storting og i regjering fikk de møter med alle viktige parter. I forbindelse med behandlingen av Verneplan III for vassdrag i 1986 ble skjebnen til Gaula koblet med Vefsna i Nordland. Sperstadutvalget, som utarbeidet innstillingen til verneplanen, anbefalte Vefsna vernet fremfor Gaula, men forslaget ble forkastet av stortingskomiteen. Gaula ble vernet. Vefsna ble holdt utenfor, men supplert inn i verneplanene i 2009.

Ferdselsårer til besvær
E6 og jernbanen går langs Gaula fra Støren til Klett. Rørosbanen følger Gauldalen helt til Rørosvidda. Planene om utbygging av disse ferdselsårene har truet naturverdiene langs vassdraget mange ganger. Kantskogen langs Gaula er spesielt variert og artsrik, med innslag av gammelskog og flommarkskog.

På 1990-tallet skulle E6 legges om forbi Melhus sentrum. Det var første gang en veiutbygging ble behandlet etter vassdragsloven, men konsesjon ble gitt. Det ble en bitter strid i kommunen om hvor veien skulle plasseres. Enten langs elva, delvis i fylling ute i elveløpet, eller i tunnel gjennom Vassfjellet. Statens vegvesen og kommunen ønsket elvealternativet, men gikk på en smell da Stortinget i 1996 vedtok at det skulle «foretas en justering av prosjektet slik at man finner løsninger som sparer landskapet langs elva, og forutsetter at elva ikke blir berørt». To år senere kom den justerte planen til behandling. Hovedforskjellen var at veien på en liten strekning var trukket et par meter lenger vekk fra elva, noe som muliggjorde firefelts vei på en lengre strekning. Denne ble godkjent, tross at kantskogen ble hogget og elva ble berørt.

Kryss i elva
Nå skal ny E6 videreføres gjennom Gauldalen. Hovedstriden denne gangen har vært kryssløsningen ved Lundamo, som vil ødelegge kantskog og elvenatur langs Gaula. Striden er uavklart, men Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag er klare på at elvenaturen må bevares. Hvis ikke må E6-planene endres eller skrinlegges. Sanduttak har også vært et stort problem i Gaula. Flere grunneiere har benyttet sin elveparsell som grustak, noe som har ført til ødelagt bunnvegetasjon, oppmudring og ødeleggelse av laksekulper.

Tysk hovedstad?
Ingen av disse planene slår likevel truslene under krigen. Der Gaula møter fjorden finner vi i dag en av Trøndelags rikeste våtmarksområder, Gaulosen. Akkurat her skulle Adolf Hitler bygge sin nordlige hovedstad, Nordstern, med 300 000 innbyggere, 55 000 bolighus, ubåtbase, autobahn til Tyskland, tunnel til Trondheim og et stort kunstgalleri med en utsøkt samling tysk kunst. Byen skulle bli et «tysk Singapore», ifølge Hitler. Men krigens vinder snudde, og gigantomaniprosjektet ble stanset. Gaulas utløp forble fuglenes hovedstad.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Bussen vinner i Trondheim

Fra 2010 til 2012 økte busstrafikken i Trondheim by med 23 prosent, og i Trondheimsregionen med hele 49 prosent. I samme tidsrom gikk biltrafikken ned. Dette skyldes en bevisst satsing på buss fremfor bil, som Naturvernforbundet har støttet helhjertet opp om. Blant annet har bussene fått gjennomgående kollektivfelt i hele Trondheim.
I 1991 utarbeidet Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, sammen med Natur og Ungdom, en alternativ transportplan for byen. Denne ble revidert i 1995. Her foreslo de en massiv satsing på kollektivtrafikk, gang og sykkel, og full brems i veiutbyggingen. Andre tiltak som ble foreslått var sporbuss, økt lokaltrafikk på tog og ekspressbusser inn til sentrum. Naturvernforbundet gikk til og med inn for et veiprosjekt som ennå ikke er bygd: Ny Sluppen bru.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

Jobber nå med
■■ Kystnasjonalpark
■■ Vindkraft
■■ Lokalisering av godsterminal
■■ Energi i bygg
■■ Miljøvennlig transport

Nøkkelinfo
Antall lokallag: 8
Leder: Steinar Nygaard
Fylkessekretær: Hallgeir Opdal
E-post: sortrondelag@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet 17. november 1966. Trøndelagens kredsforening stiftet 2. november 1915.
Første leder: Einar Møller
Viktige saker:
■■ Vern av Gaula og andre vassdrag
■■ Kollektivtrafikk
■■ Skogvern
■■ Nasjonalparker: Dovrefjell, Forollhogna, Grytdal