Arven etter Mardøla
Femti år etter de historiske markeringene i Mardøla gjør vi opp status. Aksjonene ble et vendepunkt i norsk vassdragsforvaltning, og står som en milepæl i norsk naturvernhistorie. 19. november skulle det ha vært Mardølaseminar i Oslo, men smittevernhensyn gjør at det blir utsatt. Ny tid kommer!
• Først tok de Aura og Litledalsvassdraget
• Så tok «takrenneprosjektet» en rekke sideelver på sørsida av Aura.
• Så tok de Mardøla med Mardalsfossen, og i samme slengen Mongefossen, vann fra en rekke enkeltvann og tilstøtende vassdrag
• Så spiste de av lasset på den pålagt minstevannføringen i Mardøla
Utbygger var pålagt å slippe ut 2,5 henholdsvis 2,0 m3/s med vann i turistmånedene juli og august. 10 år etter viste det seg at Statskraftverkene kun hadde sluppet gjennom 3/4 av dette. Dette innebar overtredelse av straffeloven 1902 § 332, men førte ikke til sanksjoner. Verdien av underslaget ble anslått til cirka 30 millioner 1985-kroner.
OBS! Mardølaseminaret må dessverre utsettes på grunn av skjerpede smittevernregler. Vi kommer tilbake med nytt tidspunkt når pandemien er under kontroll.
Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Den Norske Turistforeningen og Sabima inviterer til dagsseminar, der det trekkes linjer fra aksjonene i Mardøla til dagens naturvernkamp. Hvor går veien videre nå?
Tidspunktet for seminaret er usikkert, grunnet smittevernhensyn. Opprinnelig var det planlagt arrangert 19. november.
Først og fremst er Mardøla og Mardalsfossen naturkatedralen vi ikke fikk arve. Ikke en gang Nord-Europas høyeste og verdens fjerde høyeste foss, en nasjonal stolthet av første rang, hadde Stortinget råd til å bevare for ettertida. Til tross for at halvparten av vannet allerede var ledet vekk fra Eikesdalen med landets mest spektakulære vassdragsnatur.
Mardøla ble også et omdreiningspunkt, der skjellsettende hendelser fant sted for første gang.
Ifølge jussprofessor Inge Lorange Backer var elvereddernes aksjoner de første i sitt slag utført av miljøaktivister, og det var den første sivilt ulydige demonstrasjonen av sitt slag i norsk historie.
Alliansen av akademikere med økofilosofer i spissen, naturvernere av alle slag, bygdefolk, opprørske studenter og «hippier» var en nyskaping, og det samme var utførelsen: De lenket seg sammen for å stoppe bulldosere og gravemaskiner, og nektet å etterkomme politiets ordre om å fjerne seg. De langt større aksjonene i Alta i 1980 hadde med andre ord et klart forbilde fra ti år tilbake.
Felles for Mardøla og Alta var en konflikt mellom naturvern og energiproduksjon og mellom lokalsamfunn og storsamfunn, skriver Backer, og fortsetter:
«Mens urfolksdimensjonen sto helt sentralt i Alta og manglet i Mardøla, gjorde konflikten med et av lokalsamfunnene seg sterkt gjeldende i Mardøla-saken.» Hvordan vil konfliktlinjene se ut framover?
Nå vil en klima- og miljøminister, tidsvitner og deltakere, forskere og sentrale miljøaktivister av 2020 innlede om Arven etter Mardøla. Blir du med?
Koronabestemmelser begrenser dessverre antallet deltakere, så det er trolig lurt å melde seg på tidlig hvis du ønsker å være til stede på seminaret. Det blir imidlertid også sendt direkte på nett.