Bevar kystbrislingen!

Brisling er en liten, men viktig stimfisk langs Norges kyst, som spiller en viktig rolle i Nordsjøens økosystem. Ved å ta vare på brislingen langs kysten bidrar vi til at sjøfugl og torsk får nok føde.

brisling
brisling

Brisling er en liten, men betydningsfull stimfisk som lever i de frie vannmassene langs kysten av Norge, hovedsakelig sør for Helgeland. Denne fisken spiller en avgjørende rolle i Nordsjøens økosystem, hvor den fungerer som en viktig matkilde for sjøfugl, sel, torsk og andre marine rovdyr. Brislingen er ikke bare økologisk viktig, men også økonomisk verdifull. Både som direkte fangst for menneskemat, den er snadder fersk og nystekt eller som sardiner i boks. Noe går også til fiskemel og fôr.

For å bevare økosystemet og hjelpe kystområder som Oslofjorden og Skagerrak til bedring, er det nødvendig at vi får på plass en økosystembasert forvaltning av brislingen og andre små stimfisk. Kort sagt trenger torsken og sjøfuglene en egen «kvote», vi må sikre at de har nok brisling å finne der de henter føde.

Foto: Brisling er god menneskemat, tradisjonelt pakket og solgt som norske»sardiner».

Økosystembasert forvaltning 

Brisling spiller en uvurderlig rolle i Nordsjøens økosystem. Den en viktig del av det marine næringsnettet, og fungerer som en nøkkelart for sjøfugl og andre marine dyr. Sjøfuglers hekkesuksess for eksempel blir betydelig svekket når biomassen av byttedyr går ned. Brislingen bidrar altså til å opprettholde økosystemet ved å omsette små dyreplankton til næring for rovdyr som sel, torsk og sjøfugler.  

For å sørge for en økosystembasert forvaltning kan det være nødvendig å holde av deler av brislingkvoten til fôrfisk for marine dyr som sjøfugl. Spesielt i sårbare områder som Oslofjorden og Indre Skagerrak. Å gi sjøfugler og andre marine dyr tilstrekkelig tilgang til matressurser er avgjørende for å gjenoppbygge Oslofjorden.  

For å sikre en bærekraftig fremtid for brislingen, bør EU, Norge og Storbritannia arbeide i retning av en økosystembasert fiskeforvaltning (EBFM). Råd fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) understreker viktigheten av å integrere økosystemhensyn i forvaltningen av små stimfisk som brisling.

Brislingen er ikke bare langt der ute i havet, mange komponenter av bestanden er innom buktene på kysten. Mange har sett glinsende brislingstimer stryke langs land og under bryggene. Når brislingen er der i stim samles det flokker av sjøfugl og mengder av fisk for å ta for seg. Brisling har vært viktig for både fjordøkosystem og kystfiske. Skrekken er at store, industrielle snurpenotfartøy med sitt lysfiske kommer inn og river bort en viktig del av fødegrunnlaget i fjordene.
Foto: Kraftmuseet, brislingfiske i havnebassenget i Odda, 1923.

Behov i Oslofjorden og lærdom fra andre arter

Brislingsfisket langs kysten i Sørøst-Norge er i liten grad regulert. Dette har blitt begrunnet med at fangstvolumene er så begrenset at det ikke er nødvendig. Det har heller ikke vært noe god kunnskap om hvordan brislingbestanden langs kysten henger sammen med havbrislingen (som har kvoteforvaltning i et samarbeid mellom EU, Storbritannia og Norge). Det har vært store lokale protester i mange kystkommuner mot lysfisket der store snurpefartøy fra andre deler av landet kommer inn i fjordene og pumper opp brisling.

Naturvernforbundet har konkret for Skagerrakkysten, Nordsjøen og Oslofjorden foreslått fjordlinjer, at industrifiskebåter, store båter med snurpenot ikke får gå inn på kysten og i fjordene, men at brislingen og silda der bør forbeholdes fjordøkosystemene og kystfisket. Altså ønsker vi en områderegulering. Slike tiltak kan bidra til å beskytte brislingens økologiske rolle i disse sårbare områdene. 

Lærdom fra forvaltningen av tobis, en annen viktig liten fisk, kan gi verdifulle erfaringer for brislingforvaltningen. Siden 2011 har Norge utviklet en områdebasert forvaltning av tobis i den norske økonomiske sonen av Nordsjøen, med mål om å opprettholde tilstrekkelig biomasse for å sikre langsiktig bærekraft. Våren 2024 innførte Storbritannia på sin side av Nordsjøen stopp i tobisfisket, begrunnet med tobisens viktighet for økosystemet.  

Figur: Illustrasjon av tobis sin rolle i Nordsjøøkosystemet, vist som hvem som spiser tobis (inkludert fiskebåter). s= andel av tobisuttaket, p= tobis sin andel av dietten til respektive art. Kilde: What are the ecosystem risks and benefits of full prohibition of industrial Sandeel fishing in the UK waters of the North Sea (ICES Area IV)? Defra request for advice. Storbritannia. Rapport.

Etter nesten to tiår med de norske tiltakene for å bevare tobisen, ser man enkelte gode resultater. Sammenlignet med andre områder i Nordsjøen, har norske områder fått en endring i aldersspredningen blant tobisen, og har flere eldre fisk.

Ved å ivareta brislingbestandene bidrar vi til å bevare det marine økosystemet og sikrer en bærekraftig fremtid for alle som er avhengige av havet. En økosystembasert tilnærming til forvaltningen av brisling er avgjørende for å opprettholde balansen og helsen i Nordsjøens økosystem. 

Siste: sommeren 2024 har Fiskeridirektoratet kommet med faglige råd om nye fiskeritiltak som kan iverksettes for å gjenoppbygge fiskebestandene i Oslofjorden. Full stopp i alt fiske innenfor Horten og i de marine nasjonalaparkene er en mulighet, og dette vil da også beskytte brisling og endelig stoppe det kontroversielle lysfisket i disse kystområdene.