Skjebnen til bleka og Syrtveitfossen er nært knyttet sammen. Da bleka holdt på å bli
utryddet og en redningsaksjon ble satt i gang, ble Syrtveitfossen tilfluktsstedet den søkte til. Nå som Syrtveitfossen står i fare for å bli utbygd, kan det være bleka som redder den.

Otravassdraget er landets tiende største målt etter vannføring. Samtidig er det
et av landets mest utbygde med demninger, rør, kraftverk, magasiner og all slags infrastruktur på rekke og rad. Etter at Fennefoss kraftverk ble ferdig utbygd i 2025, gjenstår bare tre definerte fossestryk. Blant dem er Syrtveitfossen, som er det eneste strekket der laksefisken bleke nå har gyteforhold som gjør at den årlig får opp nye levedyktige generasjoner.

Over 9000 år i Byglandsfjorden

Byglandsbleka er en såkalt reliktlaks, og akkurat denne varianten finnes ikke noe annet sted. Den stammer fra vanlig atlantisk laks som ble stengt inne da landet hevet seg etter siste istid. Da den ikke lenger hadde adgang til sjø og saltvann, omstilte den seg radikalt ved å ta i bruk innsjøen Byglandsfjorden som «hav», og Otra ned- og oppstrøms til gytevandring. I over 9000 år har dette vært en vellykket overlevelsesstrategi. Gjennom hundrevis av år har den vært en viktig ressurs for folk fra Kilefjorden sør for Evje og helt opp til Hallandsfossen i Valle i Setesdal.

Lokale aksjonister reddet bleka

Bleka veier cirka 200 gram i snitt, og blir sjelden mer enn 30 centimeter lang. Den er avhengig av strømsterke elvepartier for å gyte. Ettersom slike fosser og strekk systematisk ble utradert, kombinert med tiltagende sur nedbør, akselererte nedgangen i bestanden. På 1960-tallet brøt bestanden sammen, godt hjulpet av byggingen av Brokke kraftverk og nedslammingen som fulgte. På begynnelsen av 1970-tallet stod bleka på randen av utryddelse, og naturlig gyting var så godt som opphørt.

At bleka i det hele tatt eksisterer i 2025, er nærmest et mirakel. Takket være lokale aktivister ble seksten individer berget i 1972. De ble stamfisk for senere oppdrett i klekkerier. Seksten fisker som kunne føre arten videre. Etter 9000 år i elva, stod og falt det på disse siste eksemplarene.

Setter ut 100 000 bleker i året

I årene som fulgte ble det nedlagt mye arbeid og penger for å få bleka på fote igjen. Kraftselskapet ble pålagt å gjøre tiltak. I 1992 bygde de et settefiskanlegg, og det blir årlig satt ut 100 000 yngel, hovedsakelig i Byglandsfjorden.

Gyteplasser er forsøkt restaurert med tilførsel av tonnevis med gytegrus, og det blir årlig lagt ut kasser med titusener av rogn. Målet har vært å bygge opp en bestand som kan klare seg uten hjelp.

Og det er her Syrtveitfossen kommer inn i bildet. Fossen starter der elva Otra går gjennom svære luker i demningen i Byglandsfjorden. Nedenfor har elva variabel vannføring som følge av reguleringen oppstrøms, men det er rikelig med vann. I sommersesongen er det populært med elverafting her, og bleka stortrives.

Sommeren 2025 varslet Å Energi at de vil søke konsesjon for utbygging av vannkraft i Syrtveitfossen. De vil bygge to tunneler, og føre store deler av vannet bort fra fossen. Etter utbygging vil vannføringen bli redusert fra 60 kubikkmeter vann i sekundet til ned mot 15 kubikkmeter i sekundet. Det vil gi rundt 110 gigawattimer i året. Til Natur & miljø opplyser Å Energi at søknad blir sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2025/2026 og at prosjektet kan stå ferdig en gang etter 2029/30, om de får konsesjon.

En verdifull naturskatt

Hvis det skjer, er det overhengende fare for at bleka vil forsvinne, advarer Naturvernforbundet.

– Bleka er nå stort sett knyttet til Syrtveitfossen og området der. Den er avhengig av god vannstrømming, og utbygging av kraft vil endre livsmulighetene helt. Vi har et nasjonalt ansvar for å ta vare på den unike fisken, sier Peder Johan Pedersen, leder i Naturvernforbundet i Agder.

– Syrtveitfossen er en av de verdifulle naturskattene i Agder. Den er kjent langt utover regionen som et besøksmål for folk i alle aldre for de naturopplevelsene stedet gir. Skal dette ødelegges for den helt ubetydelige samfunnsnytten utbyggingen vil innebære? spør Pedersen.

Kraftselskapet: Positivt for bleka

Å Energi på sin side mener at utbyggingen kan være positiv for bleka.

– Vår vurdering er at inngrepet i seg selv, som ferdig etablert anlegg med avbøtende tiltak, vil ha positiv innvirkning på bleke og ørretbestanden, står det å lese i Å Energis melding til NVE i 2021.

– Det er uforståelig hvordan de skal kunne redde bleka med en utbygging, sier Christian Børs Lind, frivillig medarbeider i Naturvernforbundet.

Han har engasjert seg i saken og deltok på Naturvernforbundets vassdragstreff som fant sted i Evje i september.

– Hvordan skal de kunne opprettholde nok vannføring? Dette er gambling. Man gambler ikke med en art som er den siste av sitt slag. Bleka finnes ikke noe annet sted. Det er ikke slik at man får en ny sjanse hvis man mislykkes, da er skaden skjedd – for godt, konstaterer Børs Lind.

Stor motstand lokalt

Lokalt har planene blitt møtt med stor motstand, forteller Pedersen. Det har kommet en lang rekke høringsinnspill, og selskapet som lever av rafting og padling, Troll Aktiv, har gjort det klart at utbyggingen kan bety kroken på døra for dem. På vassdragstreffet i høst møtte også planene sterk motbør.

– Det er veldig stor motstand i Evje og Hornnes, og vår kontakt med politikerne tyder på at det kan bli et enstemmig vedtak mot utbygging når saken kommer til behandling i kommunestyret, forteller Pedersen.

– Hva tror du om mulighetene til å redde bleka og Syrtveitfossen?

– Jeg er optimistisk og tror vi kan vinne denne saken, sier Pedersen.