Du trenger ikke å være forsker for å ta prøver og avsløre skadelig forurensning. Sammen med Bergfald Miljørådgivere har Naturvernforbundet fått laget et prøvetakingssett som er så enkelt at alle kan bruke det. Nå tilbyr forbundet alle lokallag i Oslofjordens nedbørsfelt opplæring og utstyr til å påvise kilder som må tas tak i. 

Avrenning fra jorder, hogst og kloakk

– Vi må nå ta fatt på oppgaven å finne alle kildene til nitrogenforurensning. Det kan være avrenning fra jorder og hogstfelt, urenset kloakk og utslipp fra industri. Skal vi redde fjorden, må vi gjøre noe med disse utslippene, sier Tuva Løkse, fagrådgiver i Naturvernforbundet

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Kloakkutslipp, avrenning fra jordbruket og overfiske har vært en svært skadelig kombinasjon for Oslofjorden.

Den 1. januar ble det innført store fiskefredningsområder i fjorden. Det er et viktig tiltak for å hjelpe fiskebestandene til å bygge seg opp igjen. Men fjorden blir ikke frisk før utslippene går ned. Derfor er det nå viktig å finne alle kildene til skadelige utslipp i fjorden.

Nitrogen – et av hovedproblemene

– Nitrogenforurensing er et av hovedproblemene i fjorden, og her kan vi i Naturvernforbundet spille en viktig rolle. Naturvernforbundets Oslofjordteam skal bistå alle interesserte lokallag med utstyr og opplæring så mange kan bli med å ta vannprøver og spore kildene til nitrogenet, sier Løkse.

Det er ingen liten jobb, for Oslofjorden har et nedbørsfelt som strekker seg helt fra Røros i nord, til svenskegrensen i øst og ned til Agder i sørvest. Rundt halvparten av Norges befolkning bor i dette området, som totalt omfatter 118 kommuner. Her er det store vassdrag som Glomma, Drammenselva, Skiensvassdraget og Haldenvassdraget som sammen med en rekke andre elver frakter med seg avrenning fra det store nedbørsfeltet. Det betyr at gjødsel fra et jorde i Alvdal i Innlandet eller avrenning etter hogst langs en elv i Dalen i Telemark til slutt havner i den hardt pressede Oslofjorden.

Ny rapport viser stort antall kilder

En fersk rapport som Bergfald Miljørådgivere har laget på oppdrag fra Naturvernforbundet (Nitrogen i Oslofjorden, februar 2026) viser at en av utfordringene er at nitrogenutslipp kommer fra mange spredte kilder:

– gjødsling og avrenning fra jordbruk
– overvann og feilkoblinger i avløpsnett
– rundt 80 000 små avløpsanlegg
– aktivitet i skogbruk og utbygging i strandsonen

– Tiltak mot mange små lokale kilder kan samlet gi stor effekt og er ofte kostnadseffektive og raske å gjennomføre, sier Løkse.

Tor Bjarne Christensen

Arrangerer kurs i nitrogenjakt

Det er Naturvernforbundets Oslofjordteam som står bak satsningen. Teamet består av fylkessekretærene i Østfold, Innlandet Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark og rådgivere i sekretariatet. De har gått sammen med Bergfald Miljørådgivere og vil nå hjelpe lokallagene i gang med nitrogenjakten.

– Vi kommer til å arrangere kurs med opplæring i bruk av utstyret i alle fylkene. Der vil deltagerne både kunnskap og utstyr til videre arbeid lokalt, forteller Løkse.

Det første kurset finner sted på Goksjø i Vestfold den 21. mars. Neste kurs blir i Hallingdal 11. april: Gol 11. april.

Fører til algevekst og dårlige lysforhold

Ifølge rapporten Nitrogen i Oslofjorden ligger utslippene av nitrogen langt over det fjorden naturlig kan håndtere. Dette fører til eutrofiering, økt algevekst og dårligere lysforhold i vannet, noe som skader økosystemet. Jordbruk og avløp er de klart største kildene. Hele 43 prosent av nitrogenet kommer fra jordbruk, mens 32 prosent kommer fra avløp og 3 prosent fra industri.

Nitrogenutslippene skaper alvorlige økologiske konsekvenser. Oslofjorden opplever hyppigere algeoppblomstring, oksygensvikt i bunnvannet, tap av tareskog og ålegrasenger og store endringer i biologisk mangfold. Blant annet har torskebestanden nærmet seg kollaps de siste 15 årene.

Rapporten peker også på noen positive utviklinger:

– forbud mot høstpløying i store deler av nedbørfeltet (kan redusere nitrogentap med 20–40 prosent)
– flere kommuner planlegger avløpsanlegg med nitrogenrensing

– nullfiskeområder etablert i 2026

– Det slippes fortsatt ut over dobbelt så mye nitrogen som for 100 år siden, og bare 7 renseanlegg har effektiv nitrogenfjerning, så her har vi en stor jobb å gjøre. Mye må gjøres av det offentlige, men vi kan hjelpe til med å finne kildene og løfte dette opp på agendaen, sier Løkse.