I årets lisensjakt på jerv har rovdyrnemndene gitt tillatelse til å skyte 140 dyr av en netto bestand på omtrent 300 voksne jerver. Kvoten inkluderer hele 84 jervetisper.

– Det er fullstendig uforsvarlig å gi tillatelse til å skyte så mange dyr. Det virker som rovviltnemndene glemmer at de er satt til å forvalte et sterkt utrydningstruet dyr, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Han påpeker at vi har også et internasjonalt ansvar for å bevare jerv siden mye av den europeiske bestanden lever i Norge.

Før jaktsesongen startet i fjor høst var det 49 levende jervekull i Norge. På det tidspunktet var det registrert ialt 63 ynglinger, hvorav 14 var døde. Da rovviltnemndene bestemte jaktkvoten, tok de med de døde ynglingene i bestandsgrunnlaget, ialt 54 dyr. Det gjørde det mulig å vedta jakt på et høyt antall dyr.

– Rovviltnemndene må slutte å inkludere døde jerver og ødelagte ynglinger som grunnlag for jaktkvoter. Dette gir et totalt feil bilde av bestanden, og det skaper bare konflikter fordi mange tror at det er mer levende jerv i fjellet enn det som faktisk er tilfellet, sier Håpnes.

Hittil er 59 jerver skutt inneværende i lisensjakten, som startet 10. september og varer fram til 15. februar, og sjansen for at hele kvoten på 140 dyr felles er liten. Naturvernforbundet frykter nå at det igjen skal gis grønt lys til hiuttak. Det er en svært omstridt jakt, hvor Statens naturoppsyn (SNO) går inn i jervehiene og skyter ut dyrene. En slik jaktform strider med vanlig jaktetikk og brukes ikke på andre ville dyr.

– De altfor høye jaktkvotene fører til et sterkt press på myndighetene som ofte «gir etter» for beitenæringen som krever bruk av helikopter og snøskuter for å skyte enkeltdyr og jervetisper med nyfødte valper utover våren, sier Håpnes.

Norge har tillatt hijakt i en årrekke. Våren 2020 ble 28 voksne jerver og 21 valper drept i 9 forskjellige hiuttak. I tillegg ble det i fem ynglehi kun funnet døde valper. Det var disse 54 døde dyrene som ble regnet med som del av jervebestanden da jaktkvoten ble bestemt. Årets jaktkvote er satt til 140 dyr, nesten halvparten den kjente norske bestanden.

Naturvernforbundet krever nå at miljømyndighetene innfører bruk av nettotall for ynglinger og totalbestand, slik at kvotene blir lavere.

– Dagens praksis er ulogisk, konfliktdrivende og fører til krav om at Statens naturoppsyn må ut og skyte alle dyrene som står igjen på kvoten. Det er på høy tid å bruke riktig kunnskap, sier Håpnes.

– En lisenskvote skal heller ikke tolkes som en kvote som må skytes, koste hva det koste vil. Dette er en maksimumskvote som kan skytes, legger han til.

Jerven står som sterkt truet på den norske rødlisten. Stortinget har vedtatt et eget bestandsmål for jerv på 39 ynglinger. Dette er fordelt på åtte regioner, med sine egne bestandsmål. Bestanden ligger over i alle regioner, men Naturvernforbundet mener at målene er altfor lave til at jervene skal kunne utvikle en livskraftig bestand i Norge.

– Norge forvalter en viktig del av den europeiske bestanden. Det betyr at vi har et spesielt ansvar for dem. Slik det er i dag, svikter vi det ansvaret, sier Håpnes.

Fakta om jerv
– Sterkt truet, Norsk rødliste 2015
– Norges største mårdyr
– Størrelse: 70-85 centimeter
– Vekt: 8-18 kilo
– I Vest-Europa er Norge, Sverige og Finland de eneste landene med bestander av jerv
– Leveområder: fjellet

Den norske jervebestanden
– Netto bestand 2020: 49 ynglinger, cirka voksne 300 dyr.
– Døde ynglinger 2020: 14, hvorav 9 skutt i hijakt
– Bruttotall 2020: 63 ynglinger, 382 dyr.

Lisensjakt på jerv 2020-2021
– Kvote: 140
– Skutt hittil: 59

Bestandstallene er basert på siste offisielle statusrapport fra 31. juli 2020. Bestandstallet beregnes ut fra en faktor på ca 6 i forhold antall ynglinger. Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap om hvor mange jerver det er i en bestand for hver tispe som føder valper. Kvoten på 140 dyr og antall skutte dyr per i dag (59) en del av de ca 300 voksne jervene som vi har i fjellet. Kilde: Rovdata.