Bruktklær i alle butikker!
Vi har et kles- og tekstilforbruk som ikke er bærekraftig. Naturvernforbundet foreslår nå at alle klesbutikker skal pålegges å selge brukte klær som en del av sitt sortiment.
irontrybex/Istockphoto.comKjappmote finnes over alt. Masseproduserte klær, oftest til lav pris, i syntetiske materialer og av dårlig kvalitet. I klesbutikker, på nett og hos utenlandske handelsgiganter som Temu, Shein og Alibaba tilbys vi å kjøpe fremtidens tekstilsøppel.
Gjør det enklere å velge brukt
Vi må endre fokuset, og gjøre det lettere for forbrukere å gjøre mer miljøvennlige valg. Derfor ønsker Naturvernforbundet en omsetningsplikt på brukte tekstiler hos alle som selger tilsvarende varer. Når du finner bruktklær der du vanligvis handler, vil det bli enklere å velge den mindre miljøbelastende løsningen.
Kan ikke resirkulere oss til målet
Samtidig skal det utredes en avgift på nye tekstiler. Det skal også ses på om momsen på bruktklær og utleie av klær skal fjernes. Et produsentansvar er på trappene, som gjør at produsenten eller importøren av klær blir ansvarlig for at klærne også avhendes på en fornuftig måte. Dette er vel og bra – men vi kan ikke resirkulere oss ut av det overforbruket som vi har i dag.
Mindre enn 20 prosent av utslippene fra et plagg kommer nemlig fra fibrene selv, og produksjonen av disse. Over 80 prosent kommer fra etterbehandling (spinning, veving, farging, overflatebehandling), transport og i omsetningsleddet. Da hjelper det ikke stort at fibrene er resirkulerte. Skal vi få ned klimapåvirkningen og forurensningen så det monner, må vi kjøpe færre klær.
Ansvaret kan ikke ligge hos kundene alene
Nordmenn kjøper i dag over 50 prosent flere plagg enn det europeiske gjennomsnittet. Vi kjøper dobbelt så mange plagg som for 15 år siden. Bare 3 prosent av innsamlede klær gjenbrukes eller behandles i Norge – 97 prosent sendes utenlands. Naturvernforbundet gjør mye for å begrense forbruket til hver enkelt av oss. Vi arrangerer klesbyttedager, opplyser om natur- og miljøskadene som klesproduksjonen har, og oppfordrer til gjenbruk og ombruk. Men ansvaret kan ikke ligge på kleskundene alene – vi trenger politiske virkemidler for å begrense overforbruket.
En ordning med omsetningsplikt på brukte klær i vanlige klesbutikker, sammen med avgifter og reguleringer av nye tekstiler, vil være et bidrag i riktig retning. Da reduserer du nykjøp, samtidig som du øker brukstiden på de klærne som allerede er produsert. Hvordan omsetningsplikten skal utformes, gjennomføres og håndheves må utredes – men vi ser at bransjen er imøtekommende. For eksempel har Kappahl Group satt et mål om at minst 10 prosent av konsernets inntekter skal komme fra sirkulære tilbud innen 2040. Det er et spennende og godt mål – og et steg i riktig retning.


