Over en tredjedel av norske innsjøer, elver og fjorder risikerer å ikke nå miljømålet om «god økologisk tilstand». En viktig grunn er at vi rett og slett ikke har nok kunnskap om hvordan det står til med vannet vårt.

Dårligere vannstatus enn mange tror

Men viktigst er likevel at så mange av våre innsjøer, elver, fjorder og andre verdifulle vannøkosystemer er sterkt presset blant annet av vannkraftutbygginger, fiskeoppdrett, kjemisk og biologisk forurensing, nedbygging av kantsoner, og spredning av fremmede arter. Det står ikke så bra til med drikkevann, badevann, fiskebestander og bunnfauna i norske vann og vassdrag som mange tror.

Vanndirektivet krever at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert og tilrettelagt for bred medvirkning. Solid kunnskap skal oppnås gjennom kartlegging, overvåking og analyse – alt sammen aktiviteter som koster penger. Med underbudsjettering i en slik skala som vi har sett de siste årene, er det akkumulert et gigantisk underskudd av penger og følgelig også et tilsvarende underskudd på presis og oppdatert kunnskap. Det gjør det også vanskelig å målrette konkrete tiltak for å beskytte eller forbedre vannmiljøet.

Skrikende behov for penger

Innholdet i de regionale vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene som nå er på høring reflekterer dette. Det skrikende behovet for økt økonomisk satsing påpekes fra alle involverte som vannregionmyndigheter, vannområder, kommuner, forskningsmiljøer og berørte bransjer og interessegrupper.

En enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget slo fast at den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften i 2008 var et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 millioner de siste fire årene. Det var god grunn til å forvente at planen ble fulgt.

Dagens forslag til budsjett 2015 legger nok en gang opp til en betydelig underfinansiering av vannforvaltningsarbeidet. Bevilgningen er på til sammen om lag 87 millioner kroner. På tross av den beskjedne økningen fra fjorårets 80 millioner, fører dette års statsbudsjett til et akkumulert økonomisk etterslep på nærmere 300 millioner sammenlignet med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen.

Vassdragsnaturen i fare

Mange aktører jobber nå hardt med de små ressursene de har, men oppgavene er for omfattende. Vannregionmyndighetene strever med å samordne arbeidet i sine vannområder og å følge EUs frister. I mellomtiden  står vi i fare for å tape noe av den fantastiske vassdragsnaturen som kjennetegner Norge.

På tross av økningen på 7 millioner til vannforvaltningen, er Norge fortsatt håpløst på økonomisk etterskudd i arbeidet med å nå de felleseuropeiske miljømålene for våre vannressurser.

En bred allianse av organisasjoner krever at disse skjevhetene rettes opp: Norges Naturvernforbund, Norsk Vann, SABIMA, WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Bondelag, Norsk Friluftsliv og KS- Kommunesektorens organisasjon.