Bygger folkebevegelse for natur og klima
Fra 8. til 10. november var Naturvernforbundet samlet til landsmøte i Trondheim. Der la organisasjonen sin plan for hvordan Norge kan møte natur- og klimakrisa.
– Vi må stanse naturtapet og få til kraftige, raske og rettferdige kutt i klimautslippene. For å få til det skal vi fortsette å bygge Naturvernforbundet til en bred folkebevegelse, sier Truls Gulowsen, som ble gjenvalgt som leder.
Gulowsen har ledet organisasjonen siden 2021. Han kommer fra Asker og er utdannet som naturforvalter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Han har også vært leder for miljøorganisasjonen Greenpeace i en årrekke.
– Det er en stor ære å få lede denne organisasjonen som har jobbet for miljøet i over hundre år, sier Gulowsen.
Opplever sterk medlemsvekst
Det var en organisasjon i sterk vekst som møttes i Trondheim. Bare siden nyttår har medlemstallet økt med 4660 medlemmer, en økning på 12,5 prosent. Forbundet har cirka 42 000 medlemmer, mer enn hundre fylkes- og lokallag og er Norges største demokratiske miljøorganisasjon.
– Vi opplever sterk og økende støtte. Svært mange reagerer på den omfattende nedbyggingen av natur og manglende handling for å få ned klimagassutslippene. Vi skal gjøre Naturvernforbundet til en bevegelse som regjering, storting og lokale myndigheter må lytte til, sier Gulowsen.
Slaktet regjeringens miljøpolitikk
I sin tale til landsmøtet gikk han til angrep på regjeringens miljøpolitikk. Gulowsen trakk spesielt fram statsbudsjettet og framleggingen av naturmeldingen som tapte muligheter til å ta opp kampen mot natur- og klimakrisen.
– Regjeringens nylige statsbudsjett og framlegging av naturmeldingen er en skremmende bekreftelse på regjeringens manglende vilje og evne til å følge opp sitt eget mantra fra Hurdal, om at «natur og klima skal være rammen om all politikk», sa Gulowsen.
– CO2-utslippene går opp, naturbudsjettene går ned, og det foreslås ingen tiltak for å snu trenden. Regjeringen har til og med sendt forslag til nye klimamål på høring som er så lave at de selv erkjenner at de vil bryte mot Parisavtalen, sa Gulowsen i sin tale.
En av hovedoppgavene i tiden som kommer bli å gjøre stortingsvalget 2025 til et vendepunkt med valg av politikere som forstår natur- og klimakrisen.
– Landsmøtet markerer også starten på valgkampen 2025, som må bli et miljøvalg. Vi skal bruke tiden fram til valget godt for å gi en stemme til naturen og klimaet som vi alle er helt avhengige av, sier Gulowsen.
Stanse naturtap, kutte klimautslipp
Landsmøtet fant sted på Scandic Lerkendal. Hele 150 delegater fra 70 forskjellige lag deltok. Landsmøtet er Naturvernforbundets øverste og viktigste organ, og her bestemmer organisasjonen sin politikk og hvilke saker den skal jobbe med de neste to årene.
Blant de konkrete sakene finner vi:
■ Nasjonalt forbud mot nye hyttefelt
■ Stans i all motorveibygging
■ Stans i naturødeleggende kraftutbygging
■ Stans i nye tildelinger av olje- og gasslisenser på norsk sokkel
■ Lavere forbruk og bærekraftige liv■ Sterk satsning på jernbane og kollektivtilbud
■ Nasjonalt forbud mot nye hyttefelt
■ Stans i all motorveibygging
■ Stans i naturødeleggende kraftutbygging
■ Stans i nye tildelinger av olje- og gasslisenser på norsk sokkel
■ Lavere forbruk og bærekraftige liv
■ Sterk satsning på jernbane og kollektivtilbud
■ En bred folkebevegelse
■ En sterk organisasjon i hele landet
To nestledere
Pernille Bonnevie Hansen fra Molde blegjenvalgt som nestleder, og Helene Ødven fra Bergen ble valgt som nestleder nummer to. Hansen har vært nestleder i Naturvernforbundet siden 2021, og hun er ansatt ved Universitetet i Innlandet som språkviter.
– Nå har jeg vært med på å legge planene for Naturvernforbundet for de neste to årene. Jeg tror vi har kjempepotensial for å vokse videre og få den kursendringen som kloden vår trenger, sier Hansen.
Ødven har bakgrunn fra reiseliv og media, og har de siste årene jobbet mye med bærekraft og naturvern i Den norske turistforening som leder for Bergen og Hordaland Turlag.
– Jeg ønsker å bidra til at vi tar bedre vare på naturen vår, og at vi utvikler et samfunn som spiller på lag med naturen med redusert forbruk. Fornybar energi er en knapp ressurs, og det blir viktig å prioritere hva vi skal bruke den fornybare krafta vår på. Vi må sørge for å stoppe bit-for-bit-nedbyggingen av naturen vår, sier Ødven.
Kjernekraft er absolutt siste utvei
Etter en lengre debatt vedtok Naturvernforbundets landsmøte også at kjernekraft kan vurderes som en siste utvei, dersom det skulle bli nødvendig for full dekarbonisering i Norge. Vedtaket fastslår at utvikling av kjernekraft i så fall må skje under de strengeste krav til sikkerhet, ansvar og trygg avfallshåndtering.
Vedtaket representerer et skritt bort fra forbundets tidligere helt klare posisjon mot kjernekraft som mulig alternativ i Norge. Samtidig understreker Naturvernforbundet at politikken fortsatt fokuserer på energisparing, gode prioriteringer av krafta og bærekraftige og fornybareløsninger som førstevalg for å dekke Norges energibehov.