Bygger ned klimaløsning

Bakvendtlandbruksminister Sylvi Listhaug prøver å fremstille naturødeleggende, statssubsidierte skogsbilveier som et miljøtiltak. – Det er en useriøs miljøbløff, denne typen subsidiering av miljøødeleggelse må avskaffes, mener miljøorganisasjonene WWF, SABIMA, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

Miljødirektoratet melder at det stadig er mindre inngrepsfri natur, og mest villmarksnatur tapes på grunn av veibygging. Samtidig vil Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug åpne for å subsidiere enda flere skogsbilveier inn i inngrepsfri natur, selv om det til nå verken har vært politisk ønskelig eller økonomisk lønnsomt. I mange stortingsperioder, og under flere regjeringer, har det vært et samfunnsmål å bevare de siste områdene med inngrepsfri natur.

Men for 2014 økte Listhaug potten til skogsbilveier med nær 40 prosent sammenliknet med i fjor, og legger opp til å øke den ytterligere. Dette gjør skogbruket mindre bærekraftig og bidrar til å øke skogbrukets økologiske avtrykk. Skogen er levested for halvparten av artene på rødlista. Listhaug må derfor bidra til å redusere presset på vår sårbare skognatur, ikke øke det.

I strid med FNs biomangfoldkonvensjon

Tilskudd til nye skogsbilveier og drift i bratt terreng treffer den biologisk mest verdifulle skogen. Bare i den norske skogen har vi veier som rekker to og en halv gang rundt jordkloden. Samtidig er denne miljøfiendtlige subsidieringa i strid med FNs biomangfoldkonvensjon, der Norge har forpliktet seg til å fjerne miljøskadelige subsidier innen 2020. Å fortsette miljøfiendtlig subsidiering, og til og med øke den, er åpenbart i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

Landbruks- og matdepartementet har en rekke ganger siden 2007 lovet Stortinget å revidere forskriften om bygging av skogsveger, og Stortinget har krevd at det skal tas mer miljøhensyn, også i inngrepsfri natur. Vi har tidligere vist at tildeling av slike tilskudd i liten grad følger naturmangfoldloven. Tilskuddene burde heller eventuelt vris mot miljøvennlige skogbrukstiltak som kartlegging av miljøverdier, tilrettelegging for og gjennomføring av lukkede hogster, samt fjerning av fremmede treslag.

Økt hogst er ikke et klimatiltak

En myte i debatten om skog og klima er at det bare er relativt ung skog som tar opp CO2 fra atmosfæren. Denne myten henger sammen med at man tidligere har trodd at skogens karboninnhold stabiliseres når skogen når hogstmoden alder, slik at gammel skog slutter å ta opp ny CO2 fra atmosfæren. Nyere forskning viser at dette ikke er tilfelle. Gammel skog fortsetter å ta opp CO2, og dessuten øke sitt karbonlager ved at stadig mer karbon lagres i bakken. I boreal skog, som den vi har i Norge, ligger om lag 80 prosent av skogens karbonlager i jordsmonnet.

Et rikt og robust mangfold av arter og naturtyper er Jordklodens eget immunforsvar og en livsforsikring mot store endringer i miljøet, som klimaendringer. Skogen har, i tillegg til å lagre karbon, evne til blant annet å begrense flom og erosjon. Det er altså ingen tvil om at den mangfoldige norske skogen er viktig for klimaet. Både som karbonfanger og karbonlager, som buffer mot villere vær og for at naturen skal tilpasse seg et endret klima.

Skogbruk er høsting av fornybare ressurser, men skognæringens langsiktige perspektiver må utnyttes bedre slik at positive trender i skogbruket forsterkes. Tilgang på råstoff er ikke en begrensende faktor for bioenergiindustrien. Før vi har vernet 10 prosent av den mest verdifulle skogen, kartfestet 5 prosent nøkkelbiotoper og strammet inn miljøkravene er det ikke er forsvarlig å øke hogsten.

Det er et paradoks at Norge slår seg på brystet for bevaring av regnskogen, og i mellomtiden kutter egen klimaløsning. Tar vi vare på gammelskogen, blir vi klimasmarte og får en fantastisk naturrikdom med på kjøpet.

Heidi Sørensen, WWF

Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet

Christian Steel, SABIMA

Arnstein Vestre, Natur og Ungdom