Artikler

Nøkkelen til å lykkes

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Dagen klimaendringene kom til Flåm

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrer mot voldsomme klimaendringer

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Vil styre mot 1,5 grader

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Gleden i å klare seg med mindre

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

– Vi kan ikke fortsette som før

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner forurenser

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plast overalt

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

MIAS KJØKKEN – Mindre plast, mer røtter

Bloggeren Mia Frogner kjemper en stadig kamp for å holde plasten ute av kjøkkenet sitt. Det betyr mer rotgrønnsaker og lærdom fra bestemødrene sine.

Hvorfor forsøpler vi?

Dykker etter gamle synder

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Miljøforkjemper på innsiden

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyr som spiser plast

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Hvorfor er det så vanskelig å bruke søppelkassa?

Det er ikke mangel på informasjon. Det er ikke det at vi ikke forstår. Likevel forsøples naturen hver eneste dag av plast vi lett kunne puttet i søppelkassa.

Tema plast

PLAST ER OVERALT, og brytes ikke ned. Det deles opp i stadig mindre biter, og havner i jordsmonnet, flyter ned elver og ender i havet. Der spises vårt plastsøppel av plankton, fisker og dyr, som tror det er mat. Her har vi samlet artikler om plast fra Natur & miljø store temanummer om saken, nummer 1-2018.

En jevn strøm av mikroplast

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Plukk plast!

Oppskrift på plastplukkevanter med Naturvernforbundet-logo

Mest plast fra bildekk

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

– Skogvern er jobb nummer én

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Kringsatt av pøbler

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

Plast i paradis

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Hvilke miljøsaker blir viktige de fire neste årene?

Jorda står overfor to store miljøproblemer, global oppvarmig og utryddelse av arter og naturtyper, og det begynner å haste med å løse dem.

Hvem er grønnest – Erna eller Jonas?

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet

Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.

Erna Solberg, Høyre

Hva kommer Erna Solberg til å gjøre med miljøet, hvis hun fortsetter som statsminister etter valget? Natur & miljø har utfordret henne til å svare på akkurat det. – Erna Solberg bruker mange fine ord, men kommer med få konkrete tiltak og lite forpliktende politikk, sier Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Solbergs svar.

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

Vil Miljøpartiet De Grønne støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister, hvis de får sjansen etter valget 2017? Og hvilke miljøsaker vil de kreve gjennomslag for? Vi har spurt Rasmus Hansson.

Trine Skei Grande, Venstre

Her er miljøkravene Trine Skei Grande og Venstre vil stille for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017.

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

Les Trygve Slagsvold Vedums og Senterpartiets viktigste miljøkrav for å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget 2017.

Hvem skal få din stemme?

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.