Uttalelse vedtatt av Naturvernforbundets landsstyre 21. november 2020

Alvoret er tydeligst i de lavereliggende og biologisk rikeste delene av skogen, der det mange steder ikke er mer enn 5–10 prosent naturlig skog igjen. Bortsett fra i Oslomarka stilles det ikke krav om tillatelse til å hogge skog. Avgjørelsene er gitt skognæringen som et privilegium.

Skogene våre er levested for svært mange arter. Halvparten av våre truede arter lever her, og mange truede naturtyper er skogtyper. Forskningen er klare på at arealendringer, tap og fragmentering av leveområder er den største trusselen mot mange av de rødlistede artene i skogen.

Fragmenteringseffekter begynner allerede når gjenværende intakte habitater går under 30 prosent. Den grensen har vi for lengst passert mange steder. Det er ikke lenger nok å verne restene av skognaturen. Vi må også starte en omfattende restaurering.

En stor utfordring for norsk skogforvaltning er mangel på kartlegging av viktige naturverdier. Registreringene av miljøverdier er overlatt til skogeierorganisasjonene. En rekke rapporter dokumen-terer at skognæringen bare kartlegger brøkdeler av de biologisk viktigste skogarealene som fagfolk uavhengig av næringen finner. Dette bekreftes av Naturvernforbundets arbeid i felt, der vi jevnlig finner områder som skulle vært registrert som biologisk viktige og unntatt hogst. Det er skogeiernes mangelfulle og næringsmotiverte registreringer som legges til grunn for skogforvaltningen. Områder som ikke skognæringen registrerer som verdifulle, kan lovlig hogges.

Hogstene i områdene rundt Follsjå i Notodden de siste årene er et godt eksempel på at kombinasjonen av manglende kunnskap om naturverdiene og fravær av en ordning med søknadsplikt er en alvorlig trussel mot skognaturen. Her har det vært en rekke hogster i internasjonalt verneverdig skog. Tømmer herfra er stemplet som miljøvennlig av skognæringens eget sertifiseringssystem.

Selv om verneomfanget økes, skjer det ikke etter de faglige anbefalingene og forskningens mangelanalyse (NINA-rapport 1352 (2016)). Utvelgelsen skjer etter hva skognæringen finner det for godt å tilby til vern. Det er en dramatisk underdekning av de viktigste leveområdene for artsmangfoldet: produktiv mark i lavereliggende områder og de biologisk rikeste områdene.

Naturvernforbundet har oversikt over nær et halvt tusen nasjonalt eller internasjonalt verneverdige områder som ikke kommer inn i verneprosessen, ofte fordi skogeieren ikke har tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene på sin eiendom, eller fordi skogeieren ikke får tilstrekkelig informasjon om den økonomisk meget gunstige frivillig vern-ordningen. Dersom vi ikke fanger opp de mest verdifulle områdene i vernearbeidet, vil vi måtte øke verneandelen ut over de vedtatte 10 prosent.

Det er skogeierorganisasjonene selv som har fått oppgaven å informere grunneierne om ordningen for frivillig vern. Vi ser mange eksempler på at denne oppgaven ikke blir utført. Uten kunnskap har heller ikke skogeierne fått en reell mulighet til å vurdere Follsjø-området for frivillig vern som alternativ til hogst.

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å verne 17 prosent av alle naturtyper innen 2020. Så langt har vi vernet 3,8 prosent av den produktive skogen. Vi har forpliktet oss til å restaurere 15 prosent av forringet natur. Det har vi knapt tenkt på.

Landsstyret i Naturvernforbundet er dypt bekymret over situasjonen i de norske skogene og krever at:

• De siste ikke-flatehogde naturskogene må underlegges et midlertidig vern, inntil kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen er tilfredsstillende.
• I all skog eldre enn 80 år må det gjennomføres nye, næringsuavhengige, biologisk-faglige registreringer. Registreringsresultatene må være offentlig tilgjengelige.
• Det må innføres søknadsplikt for all hogst, og søknadene må vurderes opp mot reglene i naturmangfoldloven.
• Miljømyndighetene må styrke arbeidet med å få vernet de biologisk sett mest verdifulle skogene gjennom strenge krav til hvilke områder som kan tilbys for frivillig vern. Frivillig vern-ordningen må bli mer kunnskapsbasert og i større grad svare på mangelanalysene for skogvern (NINA-rapport 1352 (2016)).
• Det må innføres en ny paragraf i naturmangfoldloven som gir hjemmel for naturrestaurering i praksis.
• All hogst i det internasjonalt verneverdige Follsjå-området må opphøre, områdets naturverdier må registreres, og de verneverdige delene av området sikres for framtiden.