Flytrafikken er på full fart oppover igjen etter knekken under koronapandemien. Samtidig er fly vårt mest klimabelastende og energikrevende transportmiddel, sammen med hurtigbåt. Hvorfor satser vi så mye på fly, når vi vet at vi ikke kan fortsette slik?

Nordmenn er blant Europas mest flyglade folkeslag, og det er spesielt en ting vi utmerker oss på: Vi flyr ekstremt mye internt i vårt eget land. Tre ganger oftere enn noen andre europeere går vi på et innenriksfly. Og det er mellom de store byene i Sør-Norge vi flyr mest: Strekningene Oslo-Trondheim, Oslo- Bergen og Oslo-Stavanger er alle på Europas topp 20 i antall passasjerer.

– Svært mye av flytrafikken går mellom større byer i Sør-Norge, der toget kunne ha vært et godt alternativ hvis vi hadde satset på det. Mange steder i Norge ligger kronglete til, og der er flytrafikk en nødvendig del av transportsystemet. Men det forvarer ikke høy flytrafikk mellom Oslo og Bergen eller Oslo og Trondheim, sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.

Fordel fly

Flytrafikken fikk en alvorlig knekk under koronapandemien. Nær sagt all utenrikstrafikk forsvant, mens innenrikstrafikken gikk ned med rundt 75 prosent. Men kraftfulle tiltak ble satt inn av den forrige regjeringen for å få flytrafikken på fote igjen. I starten av pandemien måtte flyene holde midtsetene tomme for å sikre tilstrekkelig avstand mellom de reisende, noe som reduserte setekapasiteten med 33 prosent. Men allerede i juni 2020 fikk flyene igjen lov til å besette alle seter. Til sammenligning måtte togtrafikken holde 50 prosent av setene tomme helt frem til høsten 2021. Dette ga færre billige billetter på tog. Flyene har også fått fritak fra passasjeravgiften, for å holde utgiftene og prisene nede. Resultatet er at fly er billigere enn noensinne på mange strekninger.

Da det ble åpnet for fritidsreiser til utlandet i juli 2021, kunne man reise til og fra Norge både med fly, bil, ferje og buss. Togtilbudet til utlandet ble imidlertid holdt stengt frem til starten av oktober, med den begrunnelse at grenseovergangene for tog ikke sto på myndighetenes liste over åpne grenseoverganger. 18. oktober i år kunne det første toget fra Norge til utlandet igjen rulle ut fra Oslo S. Samme dag var det 94 flyavganger til utlandet, bare fra Oslo lufthavn Gardermoen.

Krever stans i planlegging

– Vi merker tydelig at flytrafikken er på vei tilbake. Støyen har økt voldsomt i det siste, sier Tone Elstad.

Hun bor like ved hovedflyplassen på Gardermoen, og er fungerende leder i Interesseorganisasjonen Nei til tredje rullebane. Avinor planlegger nemlig en stor utvidelse av flyplassen, for å gi plass til den stadig økende flytrafikken. Naturvernforbundet har kampen mot rullebanen som en av sine prioriterte saker.

– At rullebanen planlegges, gir en usikkerhet som hviler over hele lokalsamfunnet. I nærområdet har vi både E6, jernbane, planlagt godsterminal, E16 og flere andre store, planlagte utbygginger, sier Elstad.

14 organisasjoner, deriblant Naturvernforbundet, gikk i fjor ut med krav om at planleggingen av tredje rullebane måtte stanses, at planprosessen for utbygging av flyplasser må bli lik som planleggingen av andre infrastrukturprosjekter, og at virkemidlene som stimulerer til økt flytrafikk må fjernes.

Mer enn 30 ganger høyere klimaeffekt

Elektriske tog i Norden gir et klimagassutslipp tilsvarende om lag 10 gram CO2 per passasjerkilometer, mens tilsvarende tog på kontinentet gir utslipp på 24 gram. Til sammenligning har innenlands flytrafikk i Norge et klimaavtrykk tilsvarende utslipp på 340 gram CO2 per passasjerkilometer, om vi tar med den ekstra klimaeffekten av at utslippene skjer høyt i atmosfæren. Dette er tall som er presentert av Framtiden i våre hender, hentet fra Ducky og Chalmers tekniske høgskole i Göteborg.

– Transport er i dag den største utslippssektoren i Norge. Skal utslippene reduseres med mer enn 50 prosent innen 2030, og Norges klimamål skal nås, kan vi ikke fortsette å fly som i dag, sier Schlaupitz.