-Dette er en miljøskandale

I Vestvågøy i Lofoten ble det i 2019 registrert 86 spredte individer med lutz- og sitkagran, ifølge «Utredning av forbud mot utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål», som Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet står bak. Foto: Arnodd Håpnes.

Miljødirektoratet tillater skogbruket å plante ut farlige treslag med høy økologisk risiko. Naturvernforbundet mener dette er svært uheldig.

Publisert 05.05.2022 av Tor Bjarne Christensen

– Dette er en miljøskandale som vi vet vil gi alvorlige skadevirkninger på naturen i mange, mange å framover. Det er alvorlig at Miljødirektoratet hører mer på landbruksinteressene og skogbrukets næringspolitikere enn på miljøfaglige instanser, når de i sin tilrådning fortsatt åpner for bruk av farlige, fremmede treslag, sier Fagleder i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes.

Fremmede treslag sprer seg ukontrollert og ødelegger natur. Naturvernforbundet har i mange år krevd totalforbud mot bruk av invasive granarter, såkalt pøbelgran, og andre farlige fremmede treslag.

Fjell
Planteskog med fremmede treslag på Vestvågøy i Lofoten. Foto: Arnodd Håpnes

– Det er dokumentert massiv spredning av flere fremmede treslag over store avstander fra eksisterende plantasjer, opptil mange kilometer fra utplantningene. Her truers verneområder, annen verdifull natur og naturlig tilhørende artsmangfold. Ingen greier å holde kontroll på denne spredningen, sier Håpnes.

Naturvernforbundet mener at miljømyndighetene framfor å tillate mer utplanting burde etablert en strategisk plan for å fjerne rømlinger og fase ut alle eksisterende plantasjer med økologiske risikoarter i skog.

dugnad mot skadelige treslag

Nasjonal dugnad mot skadelige treslag

Her er tiltakene vi foreslår for motvirke farlige treslag:

  • Innfør totalforbud mot all framtidig bruk av økologiske risikoarter i skogbruket.
  • Farlige treslag må fjernes, ikke plantes ut. Prioriter å fjerne spredning i og inntil verneområder, utvalgte naturtyper, rødlista naturtyper og annen verdifull natur. Her må det settes inn en planlagt, nasjonal strategi. Forurenser (skognæringen) må betale for oppryddingen.
  • Fjern forurensende plantasjer. Det må snarest startes en planlagt utfasing av allerede etablerte plantasjer og erstatte disse plantasjene med naturlig tilhørende treslag.
  • Gjenskap en levende, artsrik natur. Utfasing må suppleres med en aktiv restaurering av naturarealer som er sterkt negativt påvirket som følge av forurensing av fremmede treslag.

– Miljødirektoratets tilrådning åpner for bruk av pøbelgranartene sitkagran og lutzgran, som sprer seg lett, langt og ukontrollert. Pøbelgranartene presser ut stedegne arter og er en trussel mot naturmangfoldet, sier Håpnes.

Pøbelgranartene presser ut stedegne arter og er en trussel mot naturmangfoldet.

Fagleder Arnodd Håpnes

Miljødirektoratet bommer med premisser

Miljødirektoratets premiss om at all spredning innenfor 100 meters radius skal kontrolleres vil etter Naturvernforbundets syn bli vanskelig å følge opp. Mye av spredningen skjer over lengre distanser, og slik spredning vil ikke bli håndtert. Dermed vil etter hvert titusenvis av skadegjørere årlig spre seg i form av frø ut i naturen. Der vil de vokse opp til nye farlige individer, slik det registreres i massive mengder allerede fra dagens plantasjer.

– Miljødirektoratets forslag er derfor direkte uansvarlig og sterkt preget av å være mest politisk basert og lite miljøfaglig forankret. Fortsatt utplanting av høyrisikoarter er klart i konflikt med våre internasjonale forpliktelser om å stanse naturtapet, sier Håpnes.

Han understreker at fremmede arter er en av de fem store truslene som medfører tap av naturmangfold, både globalt og nasjonalt. Problemet er dokumentert av forskning (Fremmedartslisten 2018) og står høyt på dagsorden til FNs naturpanel (IPBES). Skadevirkningene til fremmede arter er også tydelig adressert i Biomangfoldskonvensjonen, i Aichi-mål nummer 9. Å fjerne fremmede arter og restaurere natur tilbake mot en naturtilstand er også et viktig grep i FNs restaureringstiår, som vi nå er inne i.

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.05.2022