I Norge​ har vi et omfattende lovverk som skal sikre miljøet, slik som naturmangfoldloven, forurensningsloven, vannressursloven, plan- og bygningsloven og en rekke sektorlover. Det fattes årlig tusenvis av forvaltningsvedtak, ofte med store og irreversible konsekvenser for natur og miljø. Men, sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner har ingen reell mulighet til å rettslig kontrollere at miljølovgivningen faktisk overholdes.

Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. I våre naboland blir mange forvaltningsvedtak hvert år gjenstand for effektiv miljørettslig kontroll gjennom disse ordningene.

I Norge forutsetter systemet at alle aktører har god naturkunnskap og følger lovens intensjoner og bestemmelser. Svært få saker føres for retten på naturens vegne, fordi naturen ikke kan betale for å hevde sin rett. Vi blir henvist til kostbare og tidkrevende søksmål for de ordinære domstolene. Kostnadene ved søksmål er store, og det tar gjerne to–tre år fra det tas ut søksmål til rettskraftig dom foreligger. Frivillige organisasjoner kan ikke ta slik økonomisk risiko.

Ressurssterke utbyggere #valg21

Bak et utbyggingsforslag står aktører som får økonomisk gevinst av at det gis en tillatelse til bygging av for eksempel kraftverk, boliger eller virksomhet som gir utslipp. Disse aktørene har ressurser som forsvarer å bekoste utarbeidelse av saksunderlag som støtter deres syn. De har også ressurser til å gå til søksmål hvis de får et urettmessig avslag. Men hva skjer når det er «ikke-økonomiske» naturverdier som er skadelidende? Få privatpersoner eller organisasjoner kan satse store beløp i saksomkostninger til forsvar av naturen.

Miljøorganisasjonene har begrensede økonomiske ressurser, og ikke nok tid og kompetanse til å prøve et større antall miljøvedtak i krevende og langdryge rettsprosesser. Selv om det fattes tusenvis av forvaltningsvedtak med konsekvenser for miljøet hvert eneste år, er domstolskontrollen på miljøets vegne nesten fraværende.

Mange enkeltvedtak gir samlet ødeleggelse #valg21

Ofte er ikke det enkelte vedtak i én sak av slik betydning at kostnaden ved et omfattende søksmål kan forsvares. Trusselen mot miljøet er ofte summen av mange vedtak, som til sammen fører til at naturen bygges ned bit for bit og den totale belastningen blir for stor.

For å få en tilfredsstillende kontroll med at miljøhensyn ivaretas i tilstrekkelig grad, er det nødvendig å etablere en mer kunnskapsbasert forvaltning og sikre en klageordning som gir mulighet til rimelig og effektiv overprøving av uheldige miljøvedtak.

Klageordninger og særdomstoler beskytter den svake part #valg21

På andre saksområder enn miljø finnes klageordninger som skal sikre en rimelig og effektiv overprøving av enkeltsaker: Innenfor offentlig forvaltning ivaretar Sivilombudsmannen borgernes rettigheter i møte med forvaltningen. Vi har saksspesifikke klage- og kontrollordninger som Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barneombudet, Forbrukerombudet og pasientombudene.

Ordningene bidrar til at den «svake» part får en reell mulighet til å få juridisk prøvet sin sak, uten å måtte anlegge kostbare og tidkrevende søksmål. Det er påfallende at vi ennå ikke har en ordning for miljøet, en av våre viktigste samfunnsinteresser.

Naturvernforbundet mener: #valg21

• Ja til opprettelse av miljødomstol

• Nei til endringene i plan- og bygningsloven som gir mulighet til forbigåelse av innsyn og medbestemmelse

• Styrking av kontroll og klagemulighet hos Statsforvalteren og annen forvaltning

• Nei til omkamp om vernede områder

• Naturmangfoldloven må tillegges større vekt der et bedre kunnskapsgrunnlag må kreves. Bestemmelsen om samlet belastning er tilnærmet innholdsløst

• Naturvern er en «vesentlig samfunnsinteresse» som ikke skal settes til side til fordel fornæringsinteresser

• Helhetlige vurderinger – unngå «bit for bit»-utbygging

• Forurenser skal betale, både for skader og reparasjon

• «Føre var»-prinsippet i Naturvernloven skal styrkes i praksis. Kjenner vi ikke konsekvensene av et tiltak, skal det ikke gjennomføres