Oppland, 1974:
Fredrik Heitkøtter sitter bak skrivebordet hjemme. Han leser manuskriptet sitt en siste gang. – Joda, argumentene er sterke og holder vann faglig, konstaterer han. Men det store spørsmålet er, vil de holde vann unna rør?

Med manuskriptet og lysbildekassettene trygt plassert i sekken henter han broren Normann, og sammen setter de kurs for årsmøtet og vassdragstreffet til Oppland Naturvern, eller Naturvernforbundet i Oppland som fylkeslaget heter i dag. Året er 1974, og kampen for Jotunheimen er i gang for fullt.

Varig vern
Én seier var allerede bokført. I 1970 la Norges vassdrags- og energidirektorat fram planer om regulering av elva Sjoa og møtte for første gang motbør. I Heidal skrev samtlige innbyggere under på et opprop for varig vern av Sjoa. Naturvernerne hadde sterk folkelig støtte. Lokalpolitikere og fylkesting ville ha rask utbygging, men tapte. I 1973 behandlet Stortinget den første verneplanen for vassdrag. Hele Sjoavassdraget med Gjende ble varig vernet.

«Groteske planer»
NVE ga ikke opp og la samme år fram planer – groteske planer, mente natur vernere – for Norges største naturinngrep med kraftutbygging i Jotunheimen/Breheimen. Bortsett fra vernede Sjoa omfattet planene utbygging av nær sagt hver eneste elv og større bekk. Eksempelvis skulle Otta med alle sideelver føres over til Vestlandet og bygges ut sammen med vassdraga i Stryn.

Naturperlene måtte bevares
Det er dette fylkeslagets årsmøte i 1974 skal drøfte. Fredrik setter fra seg sekken. Han og Normann hilser på Hans Agneberg, Lars Helling, Jon Sylte og Per Steinar Løkken. Møtet begynner. Gjennom innledninger og debatter, innlegg for innlegg blir naturverdier belyst, argumenter formulert og finslipt og strategi utmeislet. De drar på befaringer i Bøverdalen og Skjåk. Alle erkjenner at utfordringen er formidabel, men kampviljen gløder.

– Naturperlene i Jotunheimen og Breheimen må bevares. For oss selv, og for våre etterkommere.

Bred allianse
Et ledd i strategien var, i samarbeid med Norges Naturvernforbund sentralt, å bygge opp arbeidsgrupper i alleOpplands elevereddere –
noen sentrale aktører
■■ Fredrik Heitkløtter og Jon Sylte,
spilte viktige roller også nasjonalt
■■ John Tvedt, Jotunheimen
■■ Bjørn Høitomt og Lars Helling,
Dokka/Etna
■■ Per Steinar Løkken, Øvre Otta

kommunene. Samtidig ble det stiftet lokallag av Naturvernforbundet i Ottadalskommunene. En annen og viktig del var å samarbeide og bygge allianser. Dette gjaldt naturvernvenner i Sogn og Fjordane, men også krefter utenfor miljørørsla som hadde felles holdninger og interesser. Det hverken Fredrik eller de andre ildsjelene (se faktaboks) den gang kunne ane, var at de hadde startet et maratonløp der målsnora først kom i sikte to årtier etter med utvidelsen av Verneplan IV for vassdrag i 1993. Og da var det bare halv seier for Øvre Otta. I 1999 vedtok Stortinget halv utbygging av Øvre Otta, og mange verdifulle sideelver ble spart.

Elveredderne i Oppland må holde beredskapen oppe og rykke ut når kraftfokuserte hjerner ypper til omkamper. Og nye kamper ble det, både i 2005 og 2008. Da ble det brukt utradisjonelle virkemidler; en storstilt kulturkveld i Universitetets aula og en budstikkestafett der blant andre langrennslandslaget med Vegard Ulvang i spissen stilte opp for Øvre Otta. Øvre Otta er delvis utbygd, det kunne vært mye, mye verre.

– Hva hadde skjedd om vi ikke hadde tatt opp kampen for Jotunheimen, Gjende, Sjoa og Øvre Otta? Det har vi spurt oss om flere ganger, forteller en av elveredderne.

– Svaret er: Da ville disse vassdragene gått i rør. Da hadde landskapene mistet livsnervene sine.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

«OL – feil satsing!»
Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms kamp under slagordet «OL – feil satsing!» var tapt da vinter-OL i 1994 ble lagt til Lillehammer. Den nye strategien ble å bruke OL til å skape økt miljøbevissthet ved store idrettsarrangementer. Redskapet ble Prosjekt Miljøvennlig OL (PMOL) 1988-1995. Med et samlet budsjett på rundt 5 millioner kroner, var det Naturvernforbundets til da største prosjektsatsing. Et viktig resultat var at Den Internasjonale Olympiske Komité vedtok at framtidige søkerbyer skulle velges ut også etter miljøkriterier. PMOL ble i 1994 tildelt FNs miljøpris «Global 500» sammen med samarbeidspartnerne Lillehammer olympiske organisasjonskomité (LOOC) og Miljøverndepartementet.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I OPPLAND

Arbeider nå mest med
■■ Motorferdsel i utmark
■■ Rovdyr
■■ Vern av vassdrag
■■ Villrein

Aktuell linfo
Antall lokallag: 8
Leder: Paul Lindviksmoen
E-post: oppland@naturvernforbundet.no

Historie
Stiftet: 20. november 1966, Oppland naturvern
Første leder: Alv Kveberg, fylkesidrettskonsulent
Viktige saker:
■■ Vassdragsvern: Sjoa – vernet 1973, Gjende – vernet 1973, Øvre Otta – delvis vernet 1993
■■ Jotunheimen nasjonalpark, opprettet 1980
■■ Prosjekt Miljøvennlig OL (PMOL) 1989–1994
■■ Første fylkeslag med lokallag i alle kommuner i 1993. Senere har tallet variert.
■■ Ormtjernkampen, Norges minste nasjonalpark. Vesentlig utvidet i 2011 med nytt navn Langsua nasjonalpark.