Det er 2009. Planene legges for kraftlinja Ørskog-Fardal, en ny del av stamnettet for strømoverføring i Norge. Den skal gi bedre forsyningssikkerhet på Vestlandet og i Midt-Norge, men er også kritisert for sine landskapsinngrep. Ordet «monstermast» begynner å dukke opp, om denne kraftlinja og om linja Sima-Samnanger lenger sør.

Anbefaler trasé utenom naturreservat

Gjennom Bremanger kommune anbefaler både NVE og Statnett at linja skal bygges gjennom Førdedalen, øst for kommunesenteret Svelgen, og mot Ålfoten ved Nordfjord, der fjorden skal krysses. Men i 2011 griper daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe inn i saken, og flytter traseen for linja til Myklebustdalen og Sørdalen, som tross navnet ligger lenger nord. Her ligger det et naturreservat, vernet så sent som i 1999. Borten Moes traseforslag innebærer at linja skal gå tvers gjennom naturreservatet. Dette er i strid med reservatets verneforskrifter. Grunneierne i Myklebustdalen og Sørdalen går til rettssak, og vinner frem i lagmannsretten. Staten anker til Høyesterett, men saken tas ikke opp til behandling der. I august 2015 er det rettskraftig: Byggingen er ulovlig og må stanses.

Endret forskriftene

Men byggingen stanses ikke lenge. Mens saken har vært til behandling i rettsvesenet,har nemlig den etterfølgende regjeringen, med klima- og miljøminister Tine Sundtoft som ansvarlig statsråd, endret verneforskriftene for Sørdalen naturreservat slik at det åpnes for bygging av ny kraftlinje, samt vedlikehold av denne, inne i reservatet. Linja bygges, grunneierne går til ny rettssak, men denne taper de fordi verneforskriftene er endret. I november 2017, nesten ett år etter at den ferdige kraftlinja er tatt i bruk, er rettsvesenets behandling ferdig. Linja er lovlig bygd.

Endret fire steder

I løpet av prosessen avdekker TV2 at Borten Moe har grepet inn for å endre kraftlinjas trasé hele fire forskjellige steder. Bare i Sørdalen går det ut over et naturreservat, mens andre steder legges linja nærmere bebyggelse. På alle disse stedene fører traséendringen til at lokale Senterparti-politikere slipper å få linja bygd over sin eiendom. I Bremanger er det eiendommen som daværende Bremanger-ordfører Karl Vidar Førde etter hvert skal arve, som ligger i veien for traseen som anbefales fra NVE og Statnett.

– Det er nå slik at det alltid er en fordel å ha en minister, sa fylkesvaraordfører og stortingskandidat Jenny Følling (Sp) til TV2 i en kommentar til at kraftlinjen ble flyttet fra å gå nært hennes barndomshjem.

Det strengeste vernet

Naturreservat er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Verneformen brukes for områder som «inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi», ifølge Miljødirektoratet. «I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel», heter det i naturmangfoldloven. Likevel er kraftlinjesaken i Bremanger et tydelig eksempel på at vernet settes til side når andre interesser dukker opp, selv om det finnes bedre alternativer.

Fire felt i naturreservat

Saken i Bremanger er ikke det eneste eksempelet på at naturreservater blir ofret når andre hensyn taler for det. Senest i april i år ble Nye Veier anmeldt av Statsforvalteren i Innlandet for ulovlige inngrep i Åkersvika naturreservat under bygging av ny E6. Litt lenger nord langs samme vei planlegges det ny firefelts motorvei forbi Lillehammer, tvers gjennom naturreservatet Lågendeltaet.

I 2015/16 ble Nordelva naturreservat i nåværende Ørland kommune i Trøndelag brukt som øvingsområde av Forsvaret, som hevdet de ikke visste at området var vernet som naturreservat. Da det ble planlagt ny riksvei 22 ved Nordre Øyeren naturreservat omtalte daværende varaordfører i Fet, Jon Røine, inngrepene som en «fillesak» overfor Romerikes Blad.

– Må skjerpe vernebestemmelsene

– Saken i Bremanger var spesiell. Man valgte helt bevisst å bygge gjennom et verneområde, selv om andre alternativer var foretrukket av fagmyndighetene. Det viser hvor svakt naturvernet egentlig står i Norge, og at man må skjerpe vernebestemmelsene i betydelig grad. Denne naturen er vernet fordi den er viktig og unik. Da må den tas vare på, ikke bygges ned gjennom dispensasjoner og unntak, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.