Det er sommer.
Det er varmt og godt.
Den varmeste sommeren på over 40 år, sies det.
På Vorma er det et yrende liv.
Store og små båter glir over den glitrende vannflaten mens de speiler seg i elvevannet. .  Skibladner, Mjøsas hvite svane , pløyer seg majestetisk nordover mot Minnesund gjennom de småkrusete bølgene. Kajakker, kanoer , motorbåter – stille og bedagelig nytes sommerens varme og det fredelige elvelanskapet.

Langs breddene på Kråkvålhalvøya ligger skogen tett ned mot elva. En fisker gjør forhåpningsfulle kast med stang og snøre ut over elveflaten der vaket av en ørret sprer seg i ringer utover vannflaten.

Passasjerene på Skibladner gleder seg til jordbær og fløte ute på Mjøsa. Lyden av barnestemmmer , plasking og latter fra den vesle vika inne ved land bærer lagt over vannet.
Skibladner tuter sin hilsen.
Barn og voksne vinker tilbake inne fra land.

Sola forvinner et øyeblikk bak en sky og kommer så fram igjen  i det den sender sine varmende stråler ned over huset på høyden over badebukta, En av passasjerene strekker håden ut og peker innover mot land. – ” Se et banner! Hva er det det står?” En medpassasjer  tar fram kikkerten sin og stiller den inn før han leser mysende: ” Bevar Mjøsas og Vormas strandsone” Hva er dette for noe?”

Det dreier seg om bevaring av naturmangfold, fuglefredningsområder  og rødlistede arter, unike elvelandskaper og evjer, friluftsliv og badeliv… Det har vært mye i avisene om dette…

Siden siste halvel av 1800-tallet har jernbanen tøffet seg nordover fra Eidsvoll langs Vorma, krysset brua ved Minnesund og fortsatt videre langs Mjøsa mot Hamar, Både vei og bane har  vært en del av landskapet og føyd seg inn i det som om det skulle ha vært en naturlig del av det hele. I tusenvis av år har Mjøsas bølger kastet seg inn mot steinete rullestensstrender, svaberg og badebukter eller vasket dovent innover strendene . Store og små båter har krysset seg fram over innsjøens omskiftelige ansikt  i skyggen av Skreiafjellene og  den langstrakte, skogkledde Mjøsåsen på østsiden av Mjøsa. Båtliv, badeliv, fiske og friluftsliv…Skibladner glir fram over Mjøsas glitrende vannspeil mens passasjerene koser seg på dekk.

Men tidene forandrer seg, Ting endres.
Tunge drønn av dynamittsalver…
Tette støvskyer ligger over landskapet…
Tunge anleggsmaskiner arbeider seg fram meter for meter…
Tonnevis av stein  dumpes ut i Mjøssa der den nye banen skal gå.
Sjarmerende strender, svaberg og skogkledde nes begraves under lag på lag med sprengstein fra arbeidet med E 6 èn oppe i lia. Landskapet står igjen- snauhogd, rasert og ødelagt

Ny vei og bane skal fram.
Den nye tid krever hurtig transport og raske forflyttninger.
Raskt skal det gå.
Sekundene teller.
Landskapet tvinges i kne…

Nå er det snart Vorma sin tur.
Vi vet at planene kommer; – bare ikke når.
Heller ikke hvordan de blir.
En jernbane kan bygges på forskjellige måter –   med eller uten hensyn til natur , miljø og menneskene som bor der…
Valget av trase har alt å si.
Likeledes at alle alternativer blir utredet slik at den beste blir valgt…..

Langs Mjøsa fantes det  gode alternativer som kunne gjort at landskapet kunne ha bevart sin karakteristiske sjarme  og som kunne ha forhindret at folk ble nødt til å flytte.
Disse alternativene ble manipulert ut av prosessen….
Også langs Vorma finnes det flere alternativer.
Vi unner disse en bedre skjebne….

Støtt vår underskriftskampaje . ”Bevar Vormas unike strandsone” på facebook: www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=4736

Mannen senker kikkerten og sier:  ” Det er en av beboerne langs  Vorma som marker protest mot utfyllinger og utbygning av dobbeltsporet jernbane, Det har stått mye om det i avisene. …”